Leksikon:Trolovelse

Trolovelse var før reformasjonen offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av middelalderen synes mer viktig enn tidligere. (Se festermål.) Etter reformasjonen ble t. oppfattet som kirkelig bevitnelse av og forbønn for offentlig inngått ekteskapsløfte.

Som følge av de uklare forhold på ekteskaps¬rettens område etter 1537 ble det etter hvert lagt økende vekt på at både t. og ekteskap måtte inngås offentlig og under kirkelig medvirkning. Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov (3-18-11) bestemte at t. måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). Kirke¬ritualet 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at t. og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig t. ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). T. kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. T. skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for t. i prestens hus til 16 sk., men på 1700-tallet ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 rdlr. for enhver t.

Ved t. holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ekteskaps¬ønske sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra 1500-tallet av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter t., men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele 1600-tallet uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (el. festerøl) i forbindelse med t. Forordn. 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot t.gilder på søn- og helligdager, og forordn. 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av t. gjorde at den ble opphevet ved forordn. 4/1 1799. A.B.A.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.