Sideversjon per 27. jun. 2008 kl. 08:11 av Marthe Glad(samtale | bidrag)(Ny side: '''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet t. i enkelte norske byer. T. var oppr. ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer a...)
Tukthus. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet t. i enkelte norske byer. T. var oppr. ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I t. ble de satt til forskjellig slags arbeid, f.eks. veving og spinning – derav betegnelsen spinnehuset, som senere kom til å bli brukt om kvinnenes t. På 1700-tallet ble t. faste institusjoner i de fire norske stiftsbyene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.
Men t. lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for fattig¬lemmer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i t. Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i t. Tiden fra ca. 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble t. avskaffet. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
