Leksikon:Uskifte

Uskifte. Fra slutten av 1600-tallet kunne gjenlevende ektefelle få bevilling til å sitte i uskiftet bo med fellesbarna. Slik bevilling ble gitt av Danske kanselli, men myndigheten ble i 1800 delegert til amtmennene. Den gjaldt bare så lenge vedkommende ikke inngikk nytt ekteskap. Fra 1799 slapp husmenn og andre avhengige grupper på landet å søke om bevilling; i praksis hadde de sjelden søkt tidligere. Uskifteloven 1851 ga enkemenn generell rett til uskifte inntil nytt ekteskap. Enker måtte søke amtmannen om uskifte, likevel med unntak for lavere samfunnsklasser i by og på land. Kvinner ble her likestilt med menn i 1927. K.J.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.