Leksikon:Vekter
Vekter (mnty. wachter, ty. Wächter). I løpet av 1600-tallet fikk de større norske byene et fast v.korps. V. utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-v. skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. V. skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-v. (I Kristiania holdt disse til i Vår Frelsers kirke.)
Morgenstjernen, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av v.s utstyr.
V.korpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt v.inspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 v. under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-v. og 2 tårn-v., og mot slutten av 1700-tallet var antallet bort¬imot fordoblet; dertil kom 6 dag-v.
V.s lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde v. i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk v. i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av taksérborgerne (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. V.korpset sto under magistraten (s.d.) og byfogden (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette v.
I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble v.korpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |