Lensadel: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Litt språkvask)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 44: Linje 44:
*[[Leksikon:Patronatsrett|Patronatsrett]], dvs. kallsrett (rett til å utnemne prestar) og dessutan eigedomsrett til alle kyrkjene i grevskapa med dei inntekter og utgifter som følgde med.
*[[Leksikon:Patronatsrett|Patronatsrett]], dvs. kallsrett (rett til å utnemne prestar) og dessutan eigedomsrett til alle kyrkjene i grevskapa med dei inntekter og utgifter som følgde med.


*Jurisdiksjon og administrativt mynde over byar. Larvik vart i lensbrevet skilt frå Tønsberg og overlate til grevskapet, dvs,. at byen ikkje fekk eigne [[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstadsprivileg]], og greven skulle utnemne byadministrasjonen. Tønsberg med ladestadene [[Strømsø]] og [[Holmestrand]] vart lagt til grevskapet, men Tønsberg og Holmestrand vart utskilde att allereie i 1684. Strømsø vart derimot hengande ved grevskapet med omsyn til utnemning byfut der.
*Jurisdiksjon og administrativt mynde over byar. Larvik vart i lensbrevet overlate til grevskapet, dvs. at byen ikkje fekk eigne [[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstadsprivileg]], og greven skulle utnemne byadministrasjonen. Tønsberg med ladestadene [[Strømsø]] og [[Holmestrand]] vart lagt til grevskapet, men Tønsberg og Holmestrand vart utskilde att allereie i 1684. Strømsø vart derimot hengande ved grevskapet med omsyn til utnemning byfut der.


*Oppebørsel av offentlege skattar. Grevane vart overlatne den kongelege oppebørselen av skattar og avgifter bortsett frå tollen. Grevens godsforvaltar vart kalla «amtsforvaltar» overtok i praksis derfor alle funksjonar som dei kongelege futane hadde elles (oppebørsels- og politimakt). Som innan rettsvesenet, skilde baroniet seg frå dei to grevskapa at den «offentlege» oppebørselsmakta galdt berre på baroniets eigne leiglendingsgardar. Grevane og baronen fekk også ein del av dei offentlege skattane og avgiftene som inntekt for seg, sjå neste avsnittet.
*Oppebørsel av offentlege skattar. Grevane vart overlatne den kongelege oppebørselen av skattar og avgifter bortsett frå tollen. Grevens godsforvaltar vart kalla «amtsforvaltar» overtok i praksis derfor alle funksjonar som dei kongelege futane hadde elles (oppebørsels- og politimakt). Som innan rettsvesenet, skilde baroniet seg frå dei to grevskapa at den «offentlege» oppebørselsmakta galdt berre på baroniets eigne leiglendingsgardar. Grevane og baronen fekk også ein del av dei offentlege skattane og avgiftene som inntekt for seg, sjå neste avsnittet.
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer