276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (24 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lensmannsembetet på Eiker|Lensmannen]]''' har vært et | <onlyinclude>'''[[Lensmannsembetet på Eiker|Lensmannen]]''' har vært et viktig embete på [[Eiker]] siden middelalderen. Da [[Lensmann|lensmannsembetet]] oppsto i [[Middelalderen#H.C3.B8ymiddelalderen|Høymiddelalderen]], var lensmannen en lokal representant for [[Lensherre|lensherren]]. Det var gjerne en av de fremste bøndene i bygda som hadde denne rollen, og i kildene brukes også begrepet «bondelensmann». Seinere ble [[Fogd|fogden]] lensmannens nærmeste overordnede, og fra 1660 var det [[Buskeruds amt|amtmannen i Buskerud]] som utnevnte lensmannen på Eiker. Allmuen hadde imidlertid innflytelse på hvem som ble lensmann, gjennom at de foreslo kandidater til embetet. Etter innføringen av det kommunale selvstyret i 1837 ([[Formannskapslovene]]), var det kommunestyret som innstilte kandidater, men amtmannen/fylkesmannen beholdt ansettelsesnyndigheten. Eiker var et samlet lensmannsdistrikt fram til slutten av 1800-tallet, men ble på midten av 1880-tallet delt i tre distrikter: [[Øvre Eiker lensmannsdistrikt|Øvre Eker lensmannsdistrikt]], [[Nedre Eiker lensmannsdistrikt|Nedre Eker lensmannsdistrikt]] og [[Fiskum lensmannsdistrikt]]. I 1896 ble Øvre Eiker delt i [[Haug lensmannsdistrikt]] og [[Bakke lensmannsdistrikt]]. I 1972 ble Bakke, Haug og Fiskum igjen slått sammen til [[Øvre Eiker lensmannsdistrikt]]. Lensmennene var underlagt fylkesmannen fram til politireformen i 1994 var , da Nedre Eiker ble lagt under [[Politimesteren i Drammen]] og Øvre Eiker ble lagt under [[Politimesteren i Kongsberg]]. Fra 2002 var begge lensmannskontorene en del av [[Søndre Buskerud Politidistrikt]], som i 2016 ble innlemmet i [[Sør-Øst politidistrikt]].</onlyinclude> | ||
===Bondelensmenn i middelalderen=== | ===Bondelensmenn i middelalderen=== | ||
Den første lensmannen som er nevnt i kilder fra Eiker er [[Halvard lensmann (n.1423)|Halvard lensmann]], som i [[1423]] avhørte vitner i forbindelse med en grensetvist på gården [[Åsen (Nedre Eiker)|«ytste Åsen»]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2967&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum III, nr. 669]</ref> Da hadde trolig lensmannsembetet eksistert en god stund. I andre bygder er det dokumentert så tidlig som på 1200-tallet. I [[1465]] var [[Sven Anbjørnsson (n.1465|Sven Anbjørnsson]] lensmann på Eiker, da han undersøkte en tømmerlast ombord på skuta til den frisiske skipperen [[Martin Weyersen]], som lå i [[Kobbervik (Drammen)|Kopervika]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3169&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum III, nr. 871]</ref> | Den første lensmannen som er nevnt i kilder fra Eiker er [[Halvard lensmann (n.1423)|Halvard lensmann]], som i [[1423]] avhørte vitner i forbindelse med en grensetvist på gården [[Åsen (Nedre Eiker)|«ytste Åsen»]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2967&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum III, nr. 669]</ref> Da hadde trolig lensmannsembetet eksistert en god stund. I andre bygder er det dokumentert så tidlig som på 1200-tallet. I [[1465]] var [[Sven Anbjørnsson (n.1465)|Sven Anbjørnsson]] lensmann på Eiker, da han undersøkte en tømmerlast ombord på skuta til den frisiske skipperen [[Martin Weyersen]], som lå i [[Kobbervik (Drammen)|Kopervika]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3169&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum III, nr. 871]</ref> | ||
Bondelensmannen hadde flere viktige funlsjoner: Han skulle kreve inn skatt og bøter, reise tiltale mot lovbrytere og ta opp vitneprov. Det var lovfestet at lensmannen skulle velges «blandt de beste av bøndene», og det ville vært utenkelig å velge en lensmann som ikke hadde en sterk posisjon blant bøndene i bygda. [[Ole Georg Moseng]] skriver i [[«Sigden og sagbladet»|bind 2 av Eikers historie]] at bondelensmannen «mer enn noen annen person representerer bindeleddet mellom bygdefolk og øvrighet. På den ene sida er han ombudsmann for fogden, og står på den måten på sentraladministrasjonens laveste trinn. På den andre sida fungerer han som tillitsmann for bøndene, og er alltid rekruttert fra den lokale bondestanden.»<ref>Moseng, s.96</ref> | Bondelensmannen hadde flere viktige funlsjoner: Han skulle kreve inn skatt og bøter, reise tiltale mot lovbrytere og ta opp vitneprov. Det var lovfestet at lensmannen skulle velges «blandt de beste av bøndene», og det ville vært utenkelig å velge en lensmann som ikke hadde en sterk posisjon blant bøndene i bygda. [[Ole Georg Moseng]] skriver i [[«Sigden og sagbladet»|bind 2 av Eikers historie]] at bondelensmannen «mer enn noen annen person representerer bindeleddet mellom bygdefolk og øvrighet. På den ene sida er han ombudsmann for fogden, og står på den måten på sentraladministrasjonens laveste trinn. På den andre sida fungerer han som tillitsmann for bøndene, og er alltid rekruttert fra den lokale bondestanden.»<ref>Moseng, s.96</ref> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
===Tjenestemann for amtmann, fogd og sorenskriver=== | ===Tjenestemann for amtmann, fogd og sorenskriver=== | ||
Innføring av eneveldet i [[1660]] førte til at lensmannen på Eiker ble underlagt [[Buskerud amt|amtmannen i Buskerud]]. Heretter var det amtmannen som utnevnte lensmennene, men allmuen på bygdetinget kunne foreslå kandidater. På denne måten videreførte en ordningen med at lensmannen var en person med sterk lokal posisjon og en slags mellommann mellom allmue og øvrighet. Lensmannen ble en viktig tjenestemann for [[Buskerud fogderi|fogden i Buskerud]], som både var politimyndighet og påtalemyndighet og som dessuten hadde ansvaret for inn skatt og bøter. Dessuten var lensmannen som regel til stede på bygdetinget, der han assisterte sorenskriveren i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] og noen ganger også fungerte som sorenskriverens stedfortreder. | Innføring av eneveldet i [[1660]] førte til at lensmannen på Eiker ble underlagt [[Buskerud amt|amtmannen i Buskerud]]. Heretter var det amtmannen som utnevnte lensmennene, men allmuen på bygdetinget kunne foreslå kandidater. På denne måten videreførte en ordningen med at lensmannen var en person med sterk lokal posisjon og en slags mellommann mellom allmue og øvrighet. Lensmannen ble en viktig tjenestemann for [[Buskerud fogderi|fogden i Buskerud]], som både var politimyndighet og påtalemyndighet og som dessuten hadde ansvaret for inn skatt og bøter. Dessuten var lensmannen som regel til stede på bygdetinget, der han assisterte sorenskriveren i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] og noen ganger også fungerte som sorenskriverens stedfortreder. Lensmannen ledet offentlige auksjoner og opptrådte i mange tilfellere som pengeutlåner, slik at han ble en sentral person i den lokale økonomien. Dessuten hadde lensmannen på Eiker helt fram tilslutten av 1800-tallet en viktig rolle i tømmerfløtningen på [[Drammenselva]], som oppsynsmann for [[Kverk hengsle]]. | ||
På 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen bodde i eller nær [[Hokksund]], men først på 1880-tallet fikk han en egen embetsbolig: [[Eiker lensmannsgård|Lensmannsgården]]. Etter innføringen av det kommunalke selvstyret i 1837 var det i lang tid en diskusjon om utnevnelsen av lensmannen skulle overføres fra amtmannen til kommunestyret. Det endte imidlertid med at amtmannen (og seinere fylkesmannen) beholdt retten til å utnevne lensmann, mens kommunestyret nominerte kandidater, slik bygdetinget hadde gjort tidligere. | På 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen bodde i eller nær [[Hokksund]], men først på 1880-tallet fikk han en egen embetsbolig: [[Eiker lensmannsgård|Lensmannsgården]]. Etter innføringen av det kommunalke selvstyret i 1837 var det i lang tid en diskusjon om utnevnelsen av lensmannen skulle overføres fra amtmannen til kommunestyret. Det endte imidlertid med at amtmannen (og seinere fylkesmannen) beholdt retten til å utnevne lensmann, mens kommunestyret nominerte kandidater, slik bygdetinget hadde gjort tidligere. | ||
I [[1844]] ble lensmannen pålagt å ha to assistenter - en i [[Hokksund]] og en i [[Vestfossen]]. Også tidligere hadde det vært vanlig å ha assistenter, men da var det trolig opp til lensmannen selv å avgjøre når det var behov for dette. Fra [[1850]] var han bare plikt til å ha assistent i Vestfossen, mens lensmannen selv ble pålagt å ha bopæl i Hokksund.<ref>Johnsen, s.533f</ref> | |||
Etter midten av 1800-tallet oppsto det en diskusjon om oppdeling av Eiker i flere enheter, både med hensyn til geistlig verdslig administrasjon. Lensmannsembetet var en viktig del av denne debatten, men lensmannsdistriktet ble likevel ikke delt før i 1885. Da ble [[Nedre Eiker lensmannsdistrikt|Nedre Eker lensmannsdistrikt]] et eget lensmannsdistrikt som omfattet den nyopprettede [[Nedre Eiker kommune]]. Året etter ble det vedtatt å opprette [[Fiskum lensmannsdistrikt]], som omfatttet kirkesognet [[Fiskum]] på Øvre Eiker, mens det gjenværende [[Øvre Eiker lensmannsdistrikt|Øvre Eker lensmannsdistrikt]] omfatttet resten av [[Øvre Eiker kommune]], det vil si [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke sogn]] og [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]].<ref>Skeie, s.46</ref> Ti år seinere ble det sistnevnte distriktet delt i [[Bakke lensmannsdistrikt]] og [[Haug lensmannsdistrikt]]<ref>Skeie, s.72</ref> | Etter midten av 1800-tallet oppsto det en diskusjon om oppdeling av Eiker i flere enheter, både med hensyn til geistlig verdslig administrasjon. Lensmannsembetet var en viktig del av denne debatten, men lensmannsdistriktet ble likevel ikke delt før i 1885. Da ble [[Nedre Eiker lensmannsdistrikt|Nedre Eker lensmannsdistrikt]] et eget lensmannsdistrikt som omfattet den nyopprettede [[Nedre Eiker kommune]]. Året etter ble det vedtatt å opprette [[Fiskum lensmannsdistrikt]], som omfatttet kirkesognet [[Fiskum]] på Øvre Eiker, mens det gjenværende [[Øvre Eiker lensmannsdistrikt|Øvre Eker lensmannsdistrikt]] omfatttet resten av [[Øvre Eiker kommune]], det vil si [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke sogn]] og [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]].<ref>Skeie, s.46</ref> Ti år seinere ble det sistnevnte distriktet delt i [[Bakke lensmannsdistrikt]] og [[Haug lensmannsdistrikt]]<ref>Skeie, s.72</ref> | ||
[[Nedre Eiker lensmannsdistrikt]] har bestått uten grenseforandringer siden opprettelsen i | [[Nedre Eiker lensmannsdistrikt]] har bestått uten grenseforandringer siden opprettelsen i 1885. [[Øvre Eiker lensmannsdistrikt]] gjenoppsto i [[1972]], da distriktene Haug, Fiskum og Bakke ble slått sammen. | ||
===Lensmenn på Eiker=== | ===Lensmenn på Eiker=== | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
*[[Christoffer Svendsson Stenshorne]] (nevnt som lensmann 1621-1650) | *[[Christoffer Svendsson Stenshorne]] (nevnt som lensmann 1621-1650) | ||
*[[Ole Jeppesen Skarra (død 1684)|Ole Jeppesen Skarra]] (nevnt som «forrige bundelensmann» i 1684) | *[[Ole Jeppesen Skarra (død 1684)|Ole Jeppesen Skarra]] (nevnt som «forrige bundelensmann» i 1684) | ||
*[[Ole Pedersen Vaalen]] (nevnt som lensmann 1711- | *[[Ole Pedersen Vaalen (d.1731)|Ole Pedersen Vaalen]] (nevnt som lensmann 1711-1725) | ||
*[[Peder Jonsen Lysaker]] (nevnt som «underlensmann på Eiker» i 1736) | *[[Peder Jonsen Lysaker]] (nevnt som «underlensmann på Eiker» i 1736) | ||
*[[Anders Qverne]] (nevnt som lensmann 1738-1741) | *[[Anders Qverne]] (nevnt som lensmann 1738-1741) | ||
*[[Peder Søboholm ( | *[[Peder Eliasen Søboholm (1714-1742)|Peder Eliasen Søboholm]] (nevnt som lensmann 1741-42) | ||
*[[Søren Hiermind ( | *[[Søren Hiermind (1708-1751)|Søren Hiermind]] (nevnt som lensmann 1743-1751) | ||
*[[Ole Høyland (d.1761)|Ole Høyland | *[[Ole Høyland (d.1761)|Ole Høyland]] (nevnt som lensmann 1745-1761) | ||
*[[Stephanus Bagge (1713-1771)|Stephanus Bagge]] (nevnt 1767-1771) | *[[Stephanus Bagge (1713-1771)|Stephanus Bagge]] (nevnt 1767-1771) | ||
*[[ | *[[Anders Høyland (1737-1799)|Anders Høyland]] (nevnt som lensmann 1769-1775) | ||
*[[Jacob | *[[Jacob Heyn (1732-1810)|Jacob Heyn]] (nevnt som lensmann 1774-1810) | ||
*[[Jens Gram (1781-1823)|Jens Gram]] | *[[Jens Gram (1781-1823)|Jens Gram]]: «Adjungeret lensmann» 1802-1810, lensmann 1810-1823. | ||
*[[Hans Næss ( | *[[Hans Næss (1775-1844)|Hans Næss]]: lensmann 1823-1844 | ||
*[[Anton Marius Barth (1815-1882)|Anton Marius Barth]]: lensmann | *[[Gabriel Lambrechts (1796-1850)|Gabriel Lambrechts]]: lensmann 1844-1850 | ||
*[[Anton Marius Barth (1815-1882)|Anton Marius Barth]]: lensmann 1850-1882 | |||
*[[Hans Andreas Andersen (1843-1893)|Hans Andreas Andersen]]: lensmann i Eiker 1883-1885, deretter i Øvre Eiker 1885-1893 | *[[Hans Andreas Andersen (1843-1893)|Hans Andreas Andersen]]: lensmann i Eiker 1883-1885, deretter i Øvre Eiker 1885-1893 | ||
Etter | Etter 1885: se de enkelte lensmannsdistriktene: | ||
*[[Nedre Eiker lensmannsdistrikt]] (1885-2016) | *[[Nedre Eiker lensmannsdistrikt]] (1885-2016) | ||
*[[Øvre Eiker lensmannsdistrikt]] (1886-1896 og 1972-2016) | *[[Øvre Eiker lensmannsdistrikt]] (1886-1896 og 1972-2016) | ||
*[[Fiskum lensmannsdistrikt]] (1887-1972) | *[[Fiskum lensmannsdistrikt]] (1887-1972) | ||
*[[Bakke lensmannsdistrikt]] (1896-1972) | *[[Bakke lensmannsdistrikt]] (1896-1972) | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 51: | Linje 56: | ||
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994) | *[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994) | ||
*[[Ove Bjarnar|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]], Eikers historie, bind 3 (1994) | *[[Ove Bjarnar|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]], Eikers historie, bind 3 (1994) | ||
*[[Jon Skeie|Skeie, Jon]]: [[«Fra storbygd til kommunalt fellesskap»]], Øvre Eikers historie, del 1 (2015) | *[[Jon Skeie (f. 1959)|Skeie, Jon]]: [[«Fra storbygd til kommunalt fellesskap»]], Øvre Eikers historie, del 1 (2015) | ||
*[[Nils Johnsen|Johnsen, Nils]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga»]] (1914) | *[[Nils Johnsen|Johnsen, Nils]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga»]] (1914) | ||
*[https://snl.no/lensmann Store Norske Leksikon: Lensmann] | *[https://snl.no/lensmann Store Norske Leksikon: Lensmann] | ||
*[[Lensmann|Lokalhistoriewiki: Lensmann]] | *[[Lensmann|Lokalhistoriewiki: Lensmann]] | ||
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Lensmann Wikipedia: Lensmann] | *[https://no.wikipedia.org/wiki/Lensmann Wikipedia: Lensmann] | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Lensmannsvesen]] | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | |||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||