Lensmannsembetet på Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Lensmannen har vært et viktig embete på Eiker siden middelalderen. Da lensmannsembetet oppsto i Høymiddelalderen, var lensmannen en lokal representant for lensherren. Det var gjerne en av de fremste bøndene i bygda som hadde denne rollen, og i kildene brukes også begrepet «bondelensmann». Seinere ble fogden lensmannens nærmeste overordnede, og fra 1660 var det amtmannen i Buskerud som utnevnte lensmannen på Eiker. Allmuen hadde imidlertid innflytelse på hvem som ble lensmann, gjennom at de foreslo kandidater til embetet. Etter innføringen av det kommunale selvstyret i 1837 (Formannskapslovene), var det kommunestyret som innstilte kandidater, men amtmannen/fylkesmannen beholdt ansettelsesnyndigheten. Eiker var et samlet lensmannsdistrikt fram til slutten av 1800-tallet, men ble på midten av 1880-tallet delt i tre distrikter: Øvre Eker lensmannsdistrikt, Nedre Eker lensmannsdistrikt og Fiskum lensmannsdistrikt. I 1896 ble Øvre Eiker delt i Haug lensmannsdistrikt og Bakke lensmannsdistrikt. I 1972 ble Bakke, Haug og Fiskum igjen slått sammen til Øvre Eiker lensmannsdistrikt. Lensmennene var underlagt fylkesmannen fram til politireformen i 1994 var , da Nedre Eiker ble lagt under Politimesteren i Drammen og Øvre Eiker ble lagt under Politimesteren i Kongsberg. Fra 2002 var begge lensmannskontorene en del av Søndre Buskerud Politidistrikt, som i 2016 ble innlemmet i Sør-Øst politidistrikt.

Bondelensmenn i middelalderen

Den første lensmannen som er nevnt i kilder fra Eiker er Halvard lensmann, som i 1423 avhørte vitner i forbindelse med en grensetvist på gården «ytste Åsen».[1] Da hadde trolig lensmannsembetet eksistert en god stund. I andre bygder er det dokumentert så tidlig som på 1200-tallet. I 1465 var Sven Anbjørnsson lensmann på Eiker, da han undersøkte en tømmerlast ombord på skuta til den frisiske skipperen Martin Weyersen, som lå i Kopervika.[2]

Bondelensmannen hadde flere viktige funlsjoner: Han skulle kreve inn skatt og bøter, reise tiltale mot lovbrytere og ta opp vitneprov. Det var lovfestet at lensmannen skulle velges «blandt de beste av bøndene», og det ville vært utenkelig å velge en lensmann som ikke hadde en sterk posisjon blant bøndene i bygda. Ole Georg Moseng skriver i bind 2 av Eikers historie at bondelensmannen «mer enn noen annen person representerer bindeleddet mellom bygdefolk og øvrighet. På den ene sida er han ombudsmann for fogden, og står på den måten på sentraladministrasjonens laveste trinn. På den andre sida fungerer han som tillitsmann for bøndene, og er alltid rekruttert fra den lokale bondestanden.»[3]

Opprinnelig var antakelig lensmannen på Eiker direkte underlagt sysselmannen i Oslo, deretter lensherren i Aklershus og fra 1388 lensherren i Eker len. På begynnelsen av 1400-tallet ble lensmennene underlagt fogden, som var lensherrens nærmeste underordnede.[4] På Eiker skjedde dette trolig da Eiker gikk fra å være eget len til å bli et fogderi under Akerhus slottslen, noe som antakelig skjedde på 1440-tallet.

I perioden 1603-1663, da Eiker på nytt var et selvstendig len, var antakelig bondelensmannen direkte underlagt lensherren.[5] I denne perioden fikk også bondelensmannen på Eiker viktige oppgaver i forbindelse med organisering av tømmerfløtingen i Drammensvassdraget, på vegne av lensherrene, som drev handel med tømmer og trelast i stort omfang - både på vegne av Kronen og privat. Lensmann på Eiker i store deler av denne perioden var Christoffer Svendsson Stenshorne, som er nevnt både i 1624 og 1650. Han var selv blant de lokale bøndene som eide sagbruk og drev trelasthandel.[6]

Tjenestemann for amtmann, fogd og sorenskriver

Innføring av eneveldet i 1660 førte til at lensmannen på Eiker ble underlagt amtmannen i Buskerud. Heretter var det amtmannen som utnevnte lensmennene, men allmuen på bygdetinget kunne foreslå kandidater. På denne måten videreførte en ordningen med at lensmannen var en person med sterk lokal posisjon og en slags mellommann mellom allmue og øvrighet. Lensmannen ble en viktig tjenestemann for fogden i Buskerud, som både var politimyndighet og påtalemyndighet og som dessuten hadde ansvaret for inn skatt og bøter. Dessuten var lensmannen som regel til stede på bygdetinget, der han assisterte sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri og noen ganger også fungerte som sorenskriverens stedfortreder. Lensmannen ledet offentlige auksjoner og opptrådte i mange tilfellere som pengeutlåner, slik at han ble en sentral person i den lokale økonomien. Dessuten hadde lensmannen på Eiker helt fram tilslutten av 1800-tallet en viktig rolle i tømmerfløtningen på Drammenselva, som oppsynsmann for Kverk hengsle.

På 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen bodde i eller nær Hokksund, men først på 1880-tallet fikk han en egen embetsbolig: Lensmannsgården. Etter innføringen av det kommunalke selvstyret i 1837 var det i lang tid en diskusjon om utnevnelsen av lensmannen skulle overføres fra amtmannen til kommunestyret. Det endte imidlertid med at amtmannen (og seinere fylkesmannen) beholdt retten til å utnevne lensmann, mens kommunestyret nominerte kandidater, slik bygdetinget hadde gjort tidligere.

I 1844 ble lensmannen pålagt å ha to assistenter - en i Hokksund og en i Vestfossen. Også tidligere hadde det vært vanlig å ha assistenter, men da var det trolig opp til lensmannen selv å avgjøre når det var behov for dette. Fra 1850 var han bare plikt til å ha assistent i Vestfossen, mens lensmannen selv ble pålagt å ha bopæl i Hokksund.[7]

Etter midten av 1800-tallet oppsto det en diskusjon om oppdeling av Eiker i flere enheter, både med hensyn til geistlig verdslig administrasjon. Lensmannsembetet var en viktig del av denne debatten, men lensmannsdistriktet ble likevel ikke delt før i 1885. Da ble Nedre Eker lensmannsdistrikt et eget lensmannsdistrikt som omfattet den nyopprettede Nedre Eiker kommune. Året etter ble det vedtatt å opprette Fiskum lensmannsdistrikt, som omfatttet kirkesognet Fiskum på Øvre Eiker, mens det gjenværende Øvre Eker lensmannsdistrikt omfatttet resten av Øvre Eiker kommune, det vil si Bakke sogn og Haug hovedsogn.[8] Ti år seinere ble det sistnevnte distriktet delt i Bakke lensmannsdistrikt og Haug lensmannsdistrikt[9]

Nedre Eiker lensmannsdistrikt har bestått uten grenseforandringer siden opprettelsen i 1885. Øvre Eiker lensmannsdistrikt gjenoppsto i 1972, da distriktene Haug, Fiskum og Bakke ble slått sammen.

Lensmenn på Eiker

Det er foreløpig ikke laget noen fullstendig oversikt over lensmenn på Eiker. Oversikten nedenfor er basert på når den enkelte er nevnt som «lensmann» i kirkebøker og skifter fra Eiker. Når det flere ganger er overlappende perioder, skyldes antakelig det at lensmannen beholdt tittelen som lensmann også etter at han var blitt for gammel til å fungere i embetet. Det går også fram at det i perioder har vært en «underlensmann», som vel har hatt samme funksjon som lensmannsbetjentene i nyere tid:

Etter 1885: se de enkelte lensmannsdistriktene:


Eiker Leksikons logo.jpeg Lensmannsembetet på Eiker inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!


Referanser

  1. ↑ Diplomatarium Norvegicum III, nr. 669
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum III, nr. 871
  3. ↑ Moseng, s.96
  4. ↑ Leksikon:Fogd
  5. ↑ Ved kongehylningen i 1648 nevnes for eksempel Eker len på linje med fogderiene i Akershus forbindelse med supplikker til stattholderen - se: se Arkivportalen
  6. ↑ Moseng, s.96
  7. ↑ Johnsen, s.533f
  8. ↑ Skeie, s.46
  9. ↑ Skeie, s.72

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lensmannsembetet_på_Eiker&oldid=2093403»