Leonhard Nilsen
Mal:Thumb høyre Leonhard Nilsen (1852-1927), født i Berg kommune på Senja. Må regnes som en av Harstads mest betydningsfulle forretningsmenn. Han skapte stor sjørelatert virksomhet i en tid da det store sildefisker var på sitt beste. Forretningens posisjon ble styrket ved at sønnen Bertheus J. Nilsen overtok og videreførte virksomheten på en betryggende måte. Når forretningens historie skal skrives, vil sønnen måtte regnes som en minst like betydelig gründer og samfunnsbygger som faren.
Leonhard var nummer to en søskenflokk på 10 og måtte allerede som 16-åring ro fiske i åpen fembøring. Allerede som 18-åring kjøpte han fiskebruk i Medfjordvær, og med stor arbeidskapasitet og pågangsmot drev han det stort med salting og tørking av fisk som han fraktet til Bergen.
Leonhard ble gift med Margrethe Pedersdotter fra Kvæfjord. De fikk kjøpe tomt i Hagan i Harstad (den gang Trondenes kommune) og bygde i 1883 våningshus, brygge og kai. I dag er disse husene fortsatt i bruk. Brygga eies av Nordic-kjeden og brukes til restaurantvirksomhet. Våningshuset på åskammen ovenfor er fortsatt en stilfull bygning.
Dette anlegget kom i tillegg til det i Medfjordvær, og det ble drevet stort på begge steder. Lønnsom var det også, for han ble en velstående mann.
I 1897 inngikk han kompaniskap med Jørgensen (Fornavnet mangler. Han bodde på Sama) og dannet firmaet Nilsen og Jørgensen, fortsatt med sild og fisk som handelsgrunnlag. Nilsen var den klart største eieren. Kompanjongene forsto tidlig at det kom til å bli utvikling i Harstad og ervervet tomter i sentrum og bygde hus. Blant annet bygde de Heglga Lind-gården (der Gjensidige-gården nå står).
Men nå hadde sildeeventyret etter hvert tatt slutt og det ble krisetider. Som den mektige mann han var, hadde Nilsen kausjoner for båt og bruk til andre fiskere, og da disse ikke klarte sine forpliktelser, gikk firmaet konkurs 1904. Kompanjongene skilte nå lag, og Leonhard forsøkte å kjøpedeler av konkursboet uten å lykkes. Dette lykte imidlertid sønnen Bertheus J. Nilsen med. Og det skulle bli en lykke både for den nye eieren og for Harstad by.
Leonhard ble nå en tid ansatt hos sin sønn, men tross høy alder ville han drive egen forretning. Han kjøpte sild, verket den og solgte den videre. Men etter en tid ga han opp dette og ofret seg som medarbeider i sønnens virksomhet. Og han var delaktig i dannelsen av Harstad Dampskibsselskap i 1912, som sønnen sto i spissen for.
Pågangsmotet var fortsatt stort, og han satte seg i spissen for en pengeinnsamling for å få til et bedehus i byen. Han kjøpte tomt hos Giæver og satte i gang. Resultatet ble Bethel, som helt til 1958 ble værende byens kirke.
Kilde:
Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1990.