Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring Tagg: Manuell tilbakestilling |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Lerdal | | navn = Lerdal | ||
| bilde = | | bilde = 030413-010ferdig.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Våningshuset{{byline|[[Bruker:Leharu|Leif-Harald Ruud]]|2003}} | ||
| altnavn = Leirdal, Søndre Lerdal | | altnavn = Leirdal, Søndre Lerdal | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
{{thumb|LHR-040607-99ferdigB.jpg|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.|[[Bruker:Leharu|Leif-Harald Ruud]] (2021)}} | |||
'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[ | '''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage. | ||
I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114). | I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114). | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750. | Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750. | ||
Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble | Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune. Utparselleringen av gårdens grunn startet imidlertid så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og i galleriet nedenfor er vist tre eksempler på bolighus oppført på tomter skilt ut fra Lerdal. | ||
Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri. | |||
<gallery> | |||
LHR-210520-07ferdig.jpg|Svenskehusbebyggelse i Nedre Prinsdals vei. {{byline|Leif-Harald Ruud (2021)}} | |||
P6220002ferdig.jpg|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline|Leif-Harald Ruud (2003)}} | |||
Oslo Øvre Prinsdals vei 53E 221202.jpg|Villaen «Furuhøy» fra 1883 i Øvre Prinsdals vei. {{byline|Leif-Harald Ruud (2022)}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 34: | Linje 40: | ||
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.] | *[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.] | ||
*{{Akersgårder 1947}}, s. 340. | *{{Akersgårder 1947}}, s. 340. | ||
*[https://www.kommunekart.com Kommunekart for Norge ] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||