Leseforeningen for Kvinner: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(satt inn bilde + lenker + kat)
(lenke)
Linje 5: Linje 5:
Det første skrittet på veien frem til politisk deltagelse var utdannelse, og her var leseforeningen en ny innfallsport til lærdom. Det var først ti år etter opprettelsen av leseforeningen at kvinner fikk lovfestet rett til å studere ved universitetet.
Det første skrittet på veien frem til politisk deltagelse var utdannelse, og her var leseforeningen en ny innfallsport til lærdom. Det var først ti år etter opprettelsen av leseforeningen at kvinner fikk lovfestet rett til å studere ved universitetet.


Leseforeningen tilbød i tillegg til tilgangen på bøker, tidsskrifter og aviser også lesesirkler, og etter hvert også foredrag av kjente vitenskapsmenn. Også kvinner kom til orde på talerstolen her, den første var fru [[Mathilde Schjøtt]], som talte om [[Conradine Dunker]]. Senere ble litterære og også sosiale problemer drøftet i foredrag av kjente kvinnepolitiske aktører slik som [[Ragna Nielsen]], [[Gina Krog]] og flere. Ideen spredte seg og lignende leseforeninger fantes etter hvert i andre norske byer, bl.a. i Trondheim, Stavanger og Porsgrunn
Leseforeningen tilbød i tillegg til tilgangen på bøker, tidsskrifter og aviser også lesesirkler, og etter hvert også foredrag av kjente vitenskapsmenn. Også kvinner kom til orde på talerstolen her, den første var fru [[Mathilde Schjøtt]], som talte om [[Conradine Dunker]]. Senere ble litterære og også sosiale problemer drøftet i foredrag av kjente kvinnepolitiske aktører slik som [[Ragna Nielsen]], [[Gina Krog]], [[Regine Stang]] og mange andre. Ideen spredte seg og lignende leseforeninger fantes etter hvert i andre norske byer, bl.a. i Trondheim, Stavanger og Porsgrunn


Arkivet etter Leseforeningen for kvinner er en viktig kilde til forståelsen av norsk kvinnehistorie. Som en forløper for de første kvinnesaksforeningene hadde Leseforeningen for kvinner en viktig rolle i utviklingen frem mot stemmeretten. Arkivet er en del av [[Norges dokumentarv‎‎]].  
Arkivet etter Leseforeningen for kvinner er en viktig kilde til forståelsen av norsk kvinnehistorie. Som en forløper for de første kvinnesaksforeningene hadde Leseforeningen for kvinner en viktig rolle i utviklingen frem mot stemmeretten. Arkivet er en del av [[Norges dokumentarv‎‎]].