Lesja prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Bilde av prestegarden
({{nn}})
(Bilde av prestegarden)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lesjakyrkja-c1910.jpg|Lesja kyrkje var hovudkyrkje i prestegjeldet.|Hans H. Joramo|omkr. 1910}}
<onlyinclude>{{thumb|Lesjakyrkja-c1910.jpg|Lesja kyrkje var hovudkyrkje i prestegjeldet.|Hans H. Joramo|omkr. 1910}}
'''[[Lesja prestegjeld]]''' omfatta frå 1500-talet Lesja hovudsokn og [[Dovre|Dovre annekssokn]]. Sist på 1600-talet vart [[Lesjaskog annekssokn]] etablert som følgje av oppbygginga av [[Lesja jernverk]]. Frå 1747 skulle sokneprestane i Lesja og [[Tynset]] skifte på å halde gudstenester i kyrkja i [[Folldalen]], og [[Øvre Folldal]] vart etter kvart rekna som annekssokn under Lesja. I 1861 vart Øvre Folldal og Dovre (med [[Dombås|Dombåsgrenda]] skilt ut frå Lesja [[prestegjeld]] som [[Dovre|Dovre prestegjeld]].</onlyinclude>
'''[[Lesja prestegjeld]]''' omfatta frå 1500-talet Lesja hovudsokn og [[Dovre|Dovre annekssokn]]. Sist på 1600-talet vart [[Lesjaskogen|Lesjaskog annekssokn]] etablert som følgje av oppbygginga av [[Lesja jernverk]]. Frå 1747 skulle sokneprestane i Lesja og [[Tynset]] skifte på å halde gudstenester i kyrkja i [[Folldalen]], og [[Øvre Folldal]] vart etter kvart rekna som annekssokn under Lesja. I 1861 vart Øvre Folldal og Dovre (med [[Dombås|Dombåsgrenda]] skilt ut frå Lesja [[prestegjeld]] som [[Dovre|Dovre prestegjeld]].</onlyinclude>


«Dette Giæld kan med Rette regnes til dem, som blandt alle i Norge har den vidløftigste Strækning ... » skreiv [[Gerhard Schøning]] i 1775.
«Dette Giæld kan med Rette regnes til dem, som blandt alle i Norge har den vidløftigste Strækning ... » skreiv [[Gerhard Schøning]] i 1775.
Linje 15: Linje 15:
I [[Eid kirke (Rauma)|Eid kyrkje]] står det ein døypefont med årstallet [[1519]] som skal vere frå Lesja.
I [[Eid kirke (Rauma)|Eid kyrkje]] står det ein døypefont med årstallet [[1519]] som skal vere frå Lesja.


[[Prestgarden på Lesja|Prestgarden]] (opphavleg namn: [[Hov på Lesja|Hov]]) ligg like nedafor Lesja kyrkje.
[[Lesja prestegard|Prestgarden]] (opphavleg namn: [[Hov på Lesja|Hov]]) ligg like nedafor Lesja kyrkje.


Lesja prestegjeld høyrde til [[Gudbrandsdal prosti]] fram til [[1871]], deretter til [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Frå [[reformasjonen]] til [[1864]] høyrde Lesja til [[Oslo bispedømme]], deretter [[Hamar bispedømme]].
Lesja prestegjeld høyrde til [[Gudbrandsdal prosti]] fram til [[1871]], deretter til [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Frå [[reformasjonen]] til [[1864]] høyrde Lesja til [[Oslo bispedømme]], deretter [[Hamar bispedømme]].


==Prestar i Lesja prestegjeld==
==Prestar i Lesja prestegjeld==
{{thumb|PrestgardenLesja.JPG|Lesja prestegard.|[[Arnfinn Kjelland]]|2009}}
Etter [[Bygdebok for Lesja]] bind 3 (fram til 1996).
Etter [[Bygdebok for Lesja]] bind 3 (fram til 1996).
*Orm prest var [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1291&s=n&str= vitne ved gardhandel i 1326].
*Orm prest var [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1291&s=n&str= vitne ved gardhandel i 1326].
Veiledere, Administratorer
173 520

redigeringer