Skribenter
95 891
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Kategori:Gjettum) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
'''[[Levre (gård i Bærum)|Levre]]''' er en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 86. Navnet kommer av ''lifrar'', flertall av substantivet lever. Hoveddelen av Levre gård ligger på et høydedrag som kan minne om leverens trekantede form. | '''[[Levre (gård i Bærum)|Levre]]''' er en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 86. Navnet kommer av ''lifrar'', flertall av substantivet lever. Hoveddelen av Levre gård ligger på et høydedrag som kan minne om leverens trekantede form. | ||
== | == Historie == | ||
Den kan ha blitt skilt ut fra opphavsgården Bergheim sørøst for [[Kolsås]]. Levre var ryddet i [[eldre jernalder]], og i [[1613]] betegnet som en [[fullgård]]. Sør på [[Kolsåstoppen|Kolsås]] ligger en [[bygdeborg]] fra [[folkevandringstiden]] vendt mot Nordre Levre, som antas å ha hatt tilknytning til gården. Gården Huseby, som er forsvunnet, har muligens ligget under Levre. Begge gårdene var gammelt [[krongods]] som i [[1440]] ble gitt til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. En teori går ut på at Huseby har ligget i åshellingen opp mot Kolsås, en annen på Husebyåsen der [[Samvirkeskolen]] holder til. Husebygårdene kan ha vært gamle [[kongsgård]]er bebodd av tidlige bygdehøvdinger. Levre ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]]. I 1660 solgte [[Krongods|Kronen gården]], selv om [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]] hadde bruksretten. I 1661 var Levre gitt til Mariakirken. Under verkstiden var kjøring av malm og jern for Bærums Verk en viktig inntektskilde for Levre. Gården setret på [[Avtjernsetra]] og i en periode på Vøienvollen oppunder Køllen. ''Levre [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]'' leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1597, og var i bruk i 1821 og i mange år senere. Den lå til Dugnadveien og ble slettet i 1952. Kløfta var husmannsplass under Levre. Rundt 1715 ble Levre delt i flere gårder. | Den kan ha blitt skilt ut fra opphavsgården Bergheim sørøst for [[Kolsås]]. Levre var ryddet i [[eldre jernalder]], og i [[1613]] betegnet som en [[fullgård]]. Sør på [[Kolsåstoppen|Kolsås]] ligger en [[bygdeborg]] fra [[folkevandringstiden]] vendt mot Nordre Levre, som antas å ha hatt tilknytning til gården. Gården Huseby, som er forsvunnet, har muligens ligget under Levre. Begge gårdene var gammelt [[krongods]] som i [[1440]] ble gitt til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. En teori går ut på at Huseby har ligget i åshellingen opp mot Kolsås, en annen på Husebyåsen der [[Samvirkeskolen]] holder til. Husebygårdene kan ha vært gamle [[kongsgård]]er bebodd av tidlige bygdehøvdinger. Levre ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]]. I 1660 solgte [[Krongods|Kronen gården]], selv om [[Gabriel Marselis]] på [[Bærums Verk]] hadde bruksretten. I 1661 var Levre gitt til Mariakirken. Under verkstiden var kjøring av malm og jern for Bærums Verk en viktig inntektskilde for Levre. Gården setret på [[Avtjernsetra]] og i en periode på Vøienvollen oppunder Køllen. ''Levre [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]'' leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1597, og var i bruk i 1821 og i mange år senere. Den lå til Dugnadveien og ble slettet i 1952. Kløfta var husmannsplass under Levre. Rundt 1715 ble Levre delt i flere gårder. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Nordre Levre == | == Nordre Levre == | ||
Bruksnr. 86/3. Nordre Levre er den opprinnelige Levregården. Våningshuset er bygd ca 1765. I 1826 hadde Nordre Levre gård 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Gården har ca 175 mål skog. Våningshuset er fra ca 1765. Brødrene Grobstok har etter krigen drevet staudegartneri på gården. Deler av gården er leid ut til | Bruksnr. 86/3. Nordre Levre er den opprinnelige Levregården. Våningshuset er bygd ca 1765. I 1826 hadde Nordre Levre gård 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Gården har ca 175 mål skog. Våningshuset er fra ca 1765. Brødrene Grobstok har etter krigen drevet staudegartneri på gården. Deler av gården er leid ut til [[Kolsås Hagesenter]]. Resten av gården er nå utparsellert til boliger. | ||
== Vestre Levre == | == Vestre Levre == | ||