Li Simon (1927–2017): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Skinnprodukt1 li simon.png|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
{{thumb|Skinnprodukt1 li simon.png|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
{{thumb|Skinnprodukt2 li simon.png|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
{{thumb|Skinnprodukt2 li simon.png|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
'''[[Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 på [[Ål kommune|Ål]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.   
'''[[Li Simon (1927–2017)|Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 på [[Ål kommune|Ål]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.   


== Oppvekst i Danmark==
== Oppvekst i Danmark==
Linje 15: Linje 15:
Li og Vult Simon kombinerte gamalt handverk med moderne bruk av skinna. Det var Li som designa produkta, laga av skinn frå sau ala opp på eigen gard, men også av skinn frå andre dyr, som svin, slange og fisk. Blant produkta var klede, som kåper, hattar, selskapskjolar, luer og vottar. Dessutan skinn til innreiing, som tepper, gardiner og stoltrekk. På Skinnfellgarden vart kvar del trykt, skoren til og sydd saman. Eit tjugetals lokale kvinner arbeidde med sauminga.   
Li og Vult Simon kombinerte gamalt handverk med moderne bruk av skinna. Det var Li som designa produkta, laga av skinn frå sau ala opp på eigen gard, men også av skinn frå andre dyr, som svin, slange og fisk. Blant produkta var klede, som kåper, hattar, selskapskjolar, luer og vottar. Dessutan skinn til innreiing, som tepper, gardiner og stoltrekk. På Skinnfellgarden vart kvar del trykt, skoren til og sydd saman. Eit tjugetals lokale kvinner arbeidde med sauminga.   


Medan produkta var moderne, var trykka baserte på gamle mønster med element som sol, vatn, planter og dyr. Til dette laga dei også eigne trykkstokkar etter nedteikningar. “Skinntrykket er inkarnasjonen av alt vi har interessert oss for.” uttalte Li til Aktuell i 1965.<ref>Aktuell: </ref> Og Noreg var staden for å utforska blokktrykk direkte på skinn. "Tradisjonen med å trykke mønster og betydningsfulle bilder, symboler og magiske tegn på skinnfellens overside er spesiell for Norge,"<ref>Oppegård: </ref> kunne Li fortelje i eit foredrag i 2003.  
Medan produkta var moderne, var trykka baserte på gamle mønster med element som sol, vatn, planter og dyr. Til dette laga dei også eigne trykkstokkar etter nedteikningar. “Skinntrykket er inkarnasjonen av alt vi har interessert oss for.” uttalte Li til Aktuell i 1965.<ref>Aktuell: 12</ref> Og Noreg var staden for å utforska blokktrykk direkte på skinn. "Tradisjonen med å trykke mønster og betydningsfulle bilder, symboler og magiske tegn på skinnfellens overside er spesiell for Norge,"<ref>Oppegård: 17</ref> kunne Li fortelje i eit foredrag i 2003.  


Nokre moderne tilpasningar gjorde dei også med trykka. Medan dei i tidlegare tider moglegvis brukte oresaft, tydde Li og Vult til kjemi, for å få mønstra til å sitte betre på skinnet og tåle meir lys og luft. Sjøl om dei moderniserte drifta og etter kvart tente gode pengar på skinnverksemda, var masseproduksjon og fabrikkmessig drift aldri aktuelt.  
Nokre moderne tilpasningar gjorde dei også med trykka. Medan dei i tidlegare tider moglegvis brukte oresaft, tydde Li og Vult til kjemi, for å få mønstra til å sitte betre på skinnet og tåle meir lys og luft. Sjøl om dei moderniserte drifta og etter kvart tente gode pengar på skinnverksemda, var masseproduksjon og fabrikkmessig drift aldri aktuelt.  
Linje 55: Linje 55:


<references />
<references />
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Designere]]
[[Kategori:Designere]]
[[Kategori:Handverkere]]
[[Kategori:Handverkere]]
[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Hemsedal kommune]]
[[Kategori:Hemsedal kommune]]
[[Kategori:Ål kommune]]
[[Kategori:Ål kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1927]]
[[Kategori:Dødsfall i 2017]]