Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
(→Kilde) |
(formatering) |
||
Linje 28: | Linje 28: | ||
Gjennom århundrene har gården [[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]] vekselsvis vært samlet og delt. [[Store Frøen (gård i Oslo)|Store Frøen]] ligger utenfor bydelen, men eide [[Volvat]] og skog i Vestre Aker. | Gjennom århundrene har gården [[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]] vekselsvis vært samlet og delt. [[Store Frøen (gård i Oslo)|Store Frøen]] ligger utenfor bydelen, men eide [[Volvat]] og skog i Vestre Aker. | ||
Iver Elieson eide [Frogner hovedgård] og kjøpte mesteparten av | Iver Elieson eide [[Frogner hovedgård]] og kjøpte mesteparten av Store Frøen i 1787. Han solgte eiendommen til [[Bernt Anker]] tre år senere. På 1800-tallet eide [[Gade (slekt)|Gade]]-familien eiendommen. Arealene øst for [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] ble parsellert ut til villatomter, skogen solgt til [[Thomas Heftye]] og resten av eiendommen til Kristiania kommune i 1896. | ||
Lille Frøen ble kjøpt av [borgermester Fredrik Brenner] i 1682. Even Hanssen, yngre sønn på [[Smestad (gårder i Oslo)|Øvre Smestad]], kjøpte Lille Frøen i 1801 og bygde våningshuset som står der i dag. Sønnen hans, Hans Frøen, solgte «Stampen», en [[stampemølle]] til A. Køltzow i 1858. Hans Frøen fikk lov av Marthe Winderen på [[Vinderen gård]] til å «annamme» [ta] vann fra Frøenselven til en liten dam. Hvis det førte til jordskred, måtte han betale erstatning. I 1866 skrev Hans Frøen en kontrakt med apoteker [[Harald Thaulow]] på Volvat som ga Thaulow rett til å demme opp en liten dam. Demningen måtte ikke skade eller hindre møllehjulet. | |||
Frøen-gårdene lå nærmest byen og ble utparsellert fra 1850-årene. | Frøen-gårdene lå nærmest byen og ble utparsellert fra 1850-årene. | ||
== Brann på Lille Frøen == | == Brann på Lille Frøen == | ||
Natten til 16. januar 1909 brant uthusene ned på Lille Frøen. Besetningen på gården viser tydelig hvor sterkt jordbruket sto i Vestre Aker så sent som i 1909 og så nær byen som Lille Frøen, et par hundre meter fra [trikkestasjonen på Majorstuen]. På den store låven på 900 m2 med stall og fjøs sto seks hester, 29 kuer, noen griser og høns. | Natten til 16. januar 1909 brant uthusene ned på Lille Frøen. Besetningen på gården viser tydelig hvor sterkt jordbruket sto i Vestre Aker så sent som i 1909 og så nær byen som Lille Frøen, et par hundre meter fra [[trikkestasjonen på Majorstuen]]. På den store låven på 900 m2 med stall og fjøs sto seks hester, 29 kuer, noen griser og høns. | ||
Hele låven sto i brann og kunne sees langt borte fra i den mørke natten. [Hans Majestet Kongens Garde] var stiftet i Stockholm i 1856. Etter unionsoppløsningen holdt Garden til i Gardekasernen i Slemdalsveien 5, der [Politihøgskolen] holder til i dag. Gardekasernen lå bare et par hundre meter fra Lille Frøen, så det var naturlig at gardister deltok i redningsarbeidet på gården. | Hele låven sto i brann og kunne sees langt borte fra i den mørke natten. [[Hans Majestet Kongens Garde]] var stiftet i [[Stockholm]] i 1856. Etter [[unionsoppløsningen]] holdt Garden til i [[Gardekasernen]] i [[Slemdalsveien|Slemdalsveien 5]], der [[Politihøgskolen]] holder til i dag. Gardekasernen lå bare et par hundre meter fra Lille Frøen, så det var naturlig at gardister deltok i redningsarbeidet på gården. | ||
Gardistene klarte å redde de fleste dyrene. To hester, fire kuer og noen griser ble tatt av flammene. Politiet antok at løsgjengere hadde forårsaket brannen. Gårdeier Emil Frøen ønsket å gjenoppbygge det 900 m2 store uthuset etter brannen. Det skjedde ikke. | Gardistene klarte å redde de fleste dyrene. To hester, fire kuer og noen griser ble tatt av flammene. Politiet antok at løsgjengere hadde forårsaket brannen. Gårdeier Emil Frøen ønsket å gjenoppbygge det 900 m2 store uthuset etter brannen. Det skjedde ikke. |