Lillestrøm: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Lillestrøm (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26

210 byte lagt til , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>
+{{thumb|Lillestrøm Teatergata 221010.jpg|Parti fra Teatergata i LIllestrøm.|Leif-Harald Ruud|2022}}
 {{thumb|Lillestrøm Ole Bulls gate-2 160505.jpg|Hageby og blokkbebyggelse møtes i Ole Bulls gate.|Leif-Harald Ruud|2016}}
-{{thumb|Lillestrøm Solheimsgata 221010.jpg|Parti fra Solheimsgata i LIllestrøm.|Leif-Harald Ruud|2022}}
 {{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920.|Akershusbasen.}}</onlyinclude>
 {{thumb|Lille Strøm gård.png|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.|[[Norsk Folkemuseum]]|1927}}<onlyinclude>
-'''[[Lillestrøm]]''' er en by og administrasjonssenter i [[Lillestrøm kommune]] på [[Romerike]].
+'''[[Lillestrøm]]''' er en by og administrasjonssenter i [[Lillestrøm kommune]] på [[Romerike]]. Grunnkretsene som utgjør selve Lillestrøm hadde i 2022 et folketall på 14&nbsp;000, og 24&nbsp;000 dersom man inkluderer grunnkretsen [[Kjeller]].
 Stedet vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon|jernbanestasjonen]].
@@ Linje 28: / Linje 29: @@
 Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her.
-En grunnleggende årsak til at det vokste fram et tettsted akkurat her, var liberaliseringen av næringslivet midt på 1800-tallet. Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i [[1860]], kunne hvem som helst som hadde kapital, sette i gang sagbruksindustri. Pengesterke skogeiere og byborgere lot bygge sagbruk her, og arbeidsplassene lokket folk fra et hardt presset jordbruk til Lillestrøm. Opphevelsen av sagbruksprivilegiene førte også med seg at det ble tillatt å bruke dampmaskin som drivkraft i sagbruksindustrien, og dermed slapp en plassere sagbrukene der det fantes fossekraft. Dessuten var dampdrevne sagbruk mye mer effektive enn vannsagene. Det var stor tilgang på tømmer som ble fløtt på elvene Leira og Nitelva, og den flate elvebredden langs Nitelvas østside egnet seg ypperlig for opptrekk av tømmer fra elva til dampsagene. Fra [[Fetsund Lenser]] slepte dampskip Glomma-tømmer til sagbrukene som lå langs Nitelva. I tillegg ble store tømmermengder fraktet med hest og slede på vinterføre. På landsiden var det jernbanelinje, såkalt [[Norges første industrispor|industrispor]], inn til sagbruket, og planker og bord ble lastet over på jernbanevogner. Derfra gikk trelasta til Kristiania med godstog og videre, enten til eksport eller til bruk i hovedstaden eller andre steder i landet. Jernbanen var altså en hovedårsak til at Lillestrøm ble et industritettsted. Viktig var det også med lagerplass for trelasta, og den fantes på slettelandet ved sagbrukene. Til slutt må det nevnes at det var arbeidskraft nok i området, og mange både med og uten sagbrukserfaring stod i kø for å få seg arbeid på Lillestrøm.
+En grunnleggende årsak til at det vokste fram et tettsted akkurat her, var liberaliseringen av næringslivet midt på 1800-tallet. Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i [[1860]], kunne hvem som helst som hadde kapital, sette i gang sagbruksindustri. Pengesterke skogeiere og byborgere lot bygge sagbruk her, og arbeidsplassene lokket folk fra et hardt presset jordbruk til Lillestrøm. Opphevelsen av sagbruksprivilegiene førte også med seg at det ble tillatt å bruke dampmaskin som drivkraft i sagbruksindustrien, og dermed slapp en plassere sagbrukene der det fantes fossekraft. Dessuten var dampdrevne sagbruk mye mer effektive enn vannsagene. Det var stor tilgang på tømmer som ble fløtt på elvene Leira og Nitelva, og den flate elvebredden langs Nitelvas østside egnet seg ypperlig for opptrekk av tømmer fra elva til dampsagene. Fra [[Fetsund Lenser]] slepte dampskip Glomma-tømmer til sagbrukene som lå langs Nitelva. I tillegg ble store tømmermengder fraktet med hest og slede på vinterføre. På landsiden var det jernbanelinje, såkalt [[Norges første industrispor|industrispor]], inn til sagbruket, og planker og bord ble lastet over på jernbanevogner. Derfra gikk trelasta til Kristiania med godstog og videre, enten til eksport eller til bruk i hovedstaden eller andre steder i landet. Jernbanen var altså en hovedårsak til at Lillestrøm ble et industritettsted. Viktig var det også med lagerplass for trelasta, og den fantes på slettelandet ved sagbrukene. Til slutt må det nevnes at det var arbeidskraft nok i området, og mange både med og uten sagbrukserfaring stod i kø for å få seg arbeid i Lillestrøm.
 Her fantes altså innsatsfaktorene kapital, råvarer, energi og arbeidskraft. Som følge av alt dette stod to dampdrevne sagbruk ferdig i 1860, og arbeidsstokken var på over 50 mann. I den travleste sesongen var tallet på arbeidere mye høyere. 10 år senere var det sju store [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbruk]] i Lillestrøm, folkemengden var tredoblet og stedet hadde fått bypreg.
@@ Linje 290: / Linje 291: @@
 * Folketelling for Skedsmo Herred 1855.
 * [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38019 Folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld]
-*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
+*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
-*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
+*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
 * Helle, Knut m. fl.: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år.'' Oslo 2006.
-*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
+*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
 * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708027 Digital utgave]
 * Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
-* [[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm.'' Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo 1933. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}.
+* [[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm.'' Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo 1933. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}.
 * Sjøholt, Petter: «Stasjonsbyen». I Winge, Harald og Liv Marthinsen (red.): ''Bygdesamfunnet - en sammensatt helhet''. Oslo 1991.
-* [[Thor Sørheim|Sørheim, Thor]]: [[Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.
+* [[Thor Sørheim|Sørheim, Thor]]: [[Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.
 *[[Våge, Nils Steinar]]: «Florø og Lillestrøm: To byar med røter i 1860-åra.» I: ''Floraminne. Årsskrift 2008.''
+*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Lillestr%C3%B8m_(by) Lillestrøm by]
 [[Kategori:Lillestrøm|  ]]