276 727
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(Lenkeretting) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre. | '''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
==Behov for skole== | ==Behov for skole== | ||
Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, fra 458 innbyggere i 1865 til 1245 i 1875 og 3782 i 1900. I begynnelsen av 1860-åra var det over 50 barn i skolepliktig alder. Den nye skoleloven av 1860 bestemte at det skulle bygges fastskoler i kommunene i landet. Det ble bygd flere skoler i Skedsmo, men ingen i Lillestrøm der befolkningsveksten var størst. Holdningen til flertallet i kommunestyret som var sammensatt av bønder fra Skedsmobygda, var at det ikke skulle brukes for mye penger i det nye tettstedet som vokste fram ved Nitelva. Derfor måtte barna fortsette å gå på omgangsskoler på gårdene omkring, og de lå langt unna. | Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, fra 458 innbyggere i 1865 til 1245 i 1875 og 3782 i 1900. I begynnelsen av 1860-åra var det over 50 barn i skolepliktig alder. Den nye skoleloven av 1860 bestemte at det skulle bygges fastskoler i kommunene i landet. Det ble bygd flere skoler i Skedsmo, men ingen i Lillestrøm der befolkningsveksten var størst. Holdningen til flertallet i kommunestyret som var sammensatt av bønder fra Skedsmobygda, var at det ikke skulle brukes for mye penger i det nye tettstedet som vokste fram ved Nitelva. Derfor måtte barna fortsette å gå på omgangsskoler på gårdene omkring, og de lå langt unna. | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
{{thumb|Sophie Radich.jpg|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.|Akershusbasen.}} | {{thumb|Sophie Radich.jpg|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.|Akershusbasen.}} | ||
==Bruksskolen fikk egen bygning== | ==Bruksskolen fikk egen bygning== | ||
Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Hermann Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] og [[Hermann Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år. | Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Hermann Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen (1832–1906)|Nils Kristensen]] og [[Hermann Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år. | ||
Det fortelles om Sophie Radich: «Hun banket bokstavelig talt kunnskapen inn i de små elevers hjerner med linjal. Man kunne høre de taktfaste slag mot kateteret og hennes stemme når en gikk forbi. Hun gikk helt opp i sin gjerning, og hennes oppofrelse for sine elever var enestående.» | Det fortelles om Sophie Radich: «Hun banket bokstavelig talt kunnskapen inn i de små elevers hjerner med linjal. Man kunne høre de taktfaste slag mot kateteret og hennes stemme når en gikk forbi. Hun gikk helt opp i sin gjerning, og hennes oppofrelse for sine elever var enestående.» | ||
| Linje 76: | Linje 77: | ||
*[[Nils Kristensen]], ansatt 1875-1906 | *[[Nils Kristensen]], ansatt 1875-1906 | ||
*[[Hermann Aars]], ansatt 1869-? | *[[Hermann Aars]], ansatt 1869-? | ||
*[[Julius Andersen]], ansatt 1883-1885 | *[[Julius August Andersen (1856–1932)|Julius Andersen]], ansatt 1883-1885 | ||
*[[Henrik Dæhli]], ansatt 1885-? | *[[Henrik Dæhli]], ansatt 1885-? | ||
| Linje 96: | Linje 97: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Bangen, Olav: ''Vegviser for Lillestrøm''. Kristiansand 1947. | *Bangen, Olav: ''Vegviser for Lillestrøm''. Kristiansand 1947. | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{ | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}. | ||
*[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind II.'' Lillestrøm 1978.{{ | *[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind II.'' Lillestrøm 1978.{{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}. | ||
*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av [[Lillestrøm historielag]] og [[Lillestrømfondet]]. Lillestrøm 2000. | *Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av [[Lillestrøm historielag]] og [[Lillestrømfondet]]. Lillestrøm 2000. | ||
*[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933. {{ | *[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}. | ||
[[Kategori: Lillestrøm | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
| Linje 108: | Linje 108: | ||
[[Kategori:Bibliotek]] | [[Kategori:Bibliotek]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{bm}} | |||