Lillestrøm Brugsskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880

Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av sagbrukseierne. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i Skedsmo og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I 1918 ble den kommunal da Lillestrøm kommune kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.

Behov for skole

Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, fra 458 innbyggere i 1865 til 1245 i 1875 og 3782 i 1900. I begynnelsen av 1860-åra var det over 50 barn i skolepliktig alder. Den nye skoleloven av 1860 bestemte at det skulle bygges fastskoler i kommunene i landet. Det ble bygd flere skoler i Skedsmo, men ingen i Lillestrøm der befolkningsveksten var størst. Holdningen til flertallet i kommunestyret som var sammensatt av bønder fra Skedsmobygda, var at det ikke skulle brukes for mye penger i det nye tettstedet som vokste fram ved Nitelva. Derfor måtte barna fortsette å gå på omgangsskoler på gårdene omkring, og de lå langt unna.

Formannen i Skedsmo skolekommisjon (skolestyre), sokneprest Frederik Ingier, henvendte seg til eierne av Brandvalsaga og Ekelund Dampsag for å få dem til å opprette en bruksskole. Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. 23. september 1862 ble spørsmålet om bruksskole drøftet i et møte mellom soknepresten og dampsageierne, og de besluttet å opprette skolen og ansette en seminarutdannet mann som lærer. I 1863 ble skolen satt i drift, og klasserommene var i andre etasje i Brandvalsagas bestyrerbolig. Wilhelm Klüver Westgaard ble ansatt som lærer.

Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.

Bruksskolen fikk egen bygning

Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer Herman Aars skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der Storgata 6 er i dag. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer Nils Kristensen ble det ansatt en lærerinne, Sophie Radich, som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.

Det fortelles om Sophie Radich: «Hun banket bokstavelig talt kunnskapen inn i de små elevers hjerner med linjal. Man kunne høre de taktfaste slag mot kateteret og hennes stemme når en gikk forbi. Hun gikk helt opp i sin gjerning, og hennes oppofrelse for sine elever var enestående.»

Både Kristensen og Radich har fått gater oppkalt etter seg i Lillestrøm.

Bruksskolen ikke bare for arbeiderbarna

Bruksskolen var egentlig bare for barna til de fast ansatte sagbruksarbeiderne. Da skolen ble satt i drift, hadde 29 av de 59 elevene fedre som ikke hadde fast sagbruksarbeid. Bruksskolen hadde ikke plikt til å ta inn disse barna, men skolekommisjonen i Skedsmo inngikk en avtale med dampsageierne om at alle barna i Lillestrøm skulle gå på bruksskolen. For disse skulle kommunen betale en fast årlig avgift på 100 spesidaler, men herredsstyret presset avgiften ned til 25 spesidaler. Ordningen ble værende slik til den første offentlige skolebygningen, Kirkegatens skole, stod ferdig i 1887.

Elevene ved bruksskolen hadde 18 ukers skoleplikt, men det ble undervist opp til 16 uker mer. Skoleåret varte dermed i åtte måneder. Elevene gikk tre dager på skolen hver uke. I tillegg fikk guttene snekkerundervisning på Åttekanten to ettermiddager i uka.

Tabell 1. Elevtallet ved Lillestrøm Brugsskole de første 15 årene.

År Antall
1863 59
1866 69
1867 60
1868 85
1869 64
1870 93
1871 120
1872 143
1876 198
1878 219

Elevtallet fortsatte å øke

Som følge av den sterke tilflyttingen til Lillestrøm, økte elevtallet. I 1896 hadde skolen nærmere 400 elever, og det gikk over 40 elever i hver klasse. Både ved bruksskolen og den kommunale Kirkegatens skole, der det gikk opp til 50 elever i hver klasse, ble forholdene så uholdbare at kommunen etter pålegg fra departementet måtte bygge ny skole på Nesa. Den fikk navnet Sørum skole, og sto ferdig i 1902.

Stort fravær

Lillestrøm Brugsskole mellom 1914 og 1918

Det var stort fravær ved bruksskolen. En hovedgrunn var mye sykdom som følge av at smitte spredte seg raskt i de trangbodde husene og av den generelt mangelfulle og lite næringsrike kosten i hjemmene. Dessuten ble mange barn holdt hjemme for å gjøre arbeid for foreldrene. Gutter ned i 10-12-årsalderen måtte jobbe på sagbrukene, også ofte om natta, for at familier ikke skulle sulte. I 1889 grep skoledirektøren inn og holdt et møte med sagbrukseierne der de måtte love å gjøre «hva de kunne så ikke barna deltok i nattarbeid». Lærer Westgaard gir et eksempel på et fattigdomsforfold i en rapport til skolekommisjonen. Han skriver at «NN er bestandig syg og saa fattig, at hans ældste Datter nødes til at gaa om at bede for sit Brød, af denne Grund udebliver hun af Skolen, hvilket er yderst beklageligt, saa meget meere, som ogsaa hun er syg og derhos tungnæm og har næsten ingen Børnelærdom.» [1].

Legat

Lillestrøm kommune betalte sagbrukseierne kr 100 000 for bruksskolebygningen. Beløpet ble satt inn i et legat, Lillestrøm Brukseieres Legat for Videreutdannelse, der barn av funksjonærer og arbeidere ved brukene kunne søke om stipend.

Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek

Skolens mangeårige lærer og skolestyrer Nils Kristensen tok initiativ til å bygge opp et bibliotek ved skolen, og det fikk navnet Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek. Biblioteket ble bygd opp fra begynnelsen av 1890-åra, og var Lillestrøms første bibliotek. Bøkene skulle lånes ut til befolkningen i Lillestrøm. I 1900 hadde samlingen 1560 bøker, og tilveksten var ca. 50 bøker i året. Åpningstida var en time to ganger i uka. Bibliotekets første bibliotekar var kommunesekretær Johan Furuseth.

Revet

På midten av 1960-åra ble bygningen revet, men ikke i hui og hast. Jobben ble gjort av fire ivrige selvbyggere i løpet av en høst, og de oppdaget at panelet skjulte skikkelige tømmervegger. De solgte blant annet toalettene og noe av taksteinen, mens de lot tømmeret bli skåret til planker og reisverk. Av dette ble det bygget fire hytter på Østlandet, disse er fremdeles i bruk.

Andre skoler i Skedsmo

Se Skoler i Skedsmo

Galleri

Referanse

  1. Sitert etter Hals 1978 s. 31

Litteratur