Brandvalsaga (Lillestrøm)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879

Brandvalsaga stod ferdig senhøstes 1859, den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at sagbruksprivilegiene ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på Måsan der Lillestrøm vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.

Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra Brandval i Solør stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av Nitelva. Ideen til å bygge nettopp her kom fra Knut Haarseth, en fattig lærer, kirkesanger og organist i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.

Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre saggrinder.

Brann, økonomiske kriser og salg

I 1870 brant sagbruket, men ble bygd opp igjen og satt i drift i 1871. Det hadde da en arbeidsstokk på 39 mann, og dette tallet økte til 75 i 1879.

I 1865 oppstod en kortvarig økonomisk krise, Østlands-krisen, og eierne så seg nødt til å selge saga. Det ble kjøpt av trelastfirmaet Helgesen & Co, og ble en tid kalt Helgesensaga. Bruket ble hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisa i slutten av 1870-åra, og den ble solgt til eierne av Lillestrøm Dampsag og Høvleri i 1880.

I Brandvalboligen var det toromsleiligheter for arbeiderne ved Brandvalsaga

Bestyrerbolig og arbeiderboliger

Samtidig med byggingen av sagbruket, bygde grüderne fra Solør bestyrerbolig og arbeiderbolig. I bestyrerboligen var det driftskontor og bolig for bruksbestyreren og hans familie.

Det manglet boliger for sagbruksarbeiderne som kom til stedet, og det ble reist en toetasjers bygning med toroms leiligheter på 25 kvm hver. Den ble kalt Brandvalboligen, og den brant sammen med saga i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var i bruk til den ble revet i 1958.

Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første boligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".[1]

Driftsstans

Vanligvis sto sagbrukene i ro en del av vinteren, og i 1865 var Brandvalsaga ute av drift i hele fem måneder. Arbeiderne ernærte seg av tilfeldig småarbeid som var svært dårlig betalt. Fattigdommen var derfor sterkt synlig i Lillestrøm på vinterstid.

Kilder og litteratur

  • Halberg, Paul Tage: Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993. Gjøvik 2004.
  • Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital utgaveNettbiblioteket
  • Lindbæck Odd m. fl. (red.): Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
  • Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: Bearbeidet utdrag av folketellingen fra Lillestrøm i 1865. Utrykt manuskript. Fet 1990.

Note

<references>
  1. Helgesens hus ved Brandvold Dampsag, også Sørum ø. Grorud i folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet