Brandvalboligene (Lillestrøm)
Den første Brandvalboligen i Lillestrøm ble bygd samtidig med Brandvalsaga i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til Lillestrøm. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.
Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".[1]
Boforholdene og miljøet i Brandvalboligen blir skildret slik av en beboer i 1955: «Det var en gang det var ni barn ta oss, men det døde en. Vi bodde i ett rom og kjøkken, og kjøkkenet var både verksted og kjøkken. Det var i arbeidsboligen, som dom kaller for Brandvoldboligen den dag i dag. Og han står der han sto den gangen. Det er 20 familier nå, og det var det bestandig, og mange barn hadde dem alle sammen. Men det var omtrent en familie, ute i allfall, på gården. Det var vennskap og sånn. Trivelig å bo der. Jeg nesten grudde meg å fløtta derifrå i 28-års alderen da jeg gifte meg. Jeg syns det var fælt. Da hadde jeg bodd der i all i tid til jeg var 28 år.» [2]
Kilder og litteratur
- Bull, Edvard (red.): Arbeidsfolk forteller. Fra sagbruk og høvleri. Norsk Folkemuseums serie. Oslo 1955.
- Folketellingen for Skedsmo 1865.
- Fra Lillestrøm Historielag. Til byens befolkning 13.06.98. Lillestrøm 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind II. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Fotnoter
- ↑ Dampsagens i folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Bull 1955 s. 158.