Lillestrøm Brugsskole: Forskjell mellom sideversjoner

==Behov for skole==

<onlyinclude>Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, og behovet for egen skole meldte seg. Formannen i Skedsmo skolekommisjon, sokneprest [[Fredrik Ingier]], henvendte seg til sagbrukseierne i Lillestrøm for å få dem til å opprette en bruksskole. Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og betale lærene. 23. september 1862 ble spørsmålet om bruksskole drøftet i et møte mellom soknepresten, eieren av [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], [[Engebret Tandberg]], og bruksfullmektig S. Sørensen ved [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]]. De besluttet å opprette skolen og ansette en seminarutdannet mann som lærer. I 1863 ble skolen satt i drift, og klasserommene var i andre etasje i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)|Brandvalsagas bestyrerbolig]].</onlyinclude>

==Egen bygning for bruksskolen==

Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm. Dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Herman Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene undervisningen led under. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der Storgata 6 er i dag. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving.