Skribenter
94 698
redigeringer
Lillestrøm Dampsag og Høvleri: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(fotografens navn på egen linje, lenke til hr. Våge) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hønensaga.jpg|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga}} | <onlyinclude>{{thumb|Hønensaga.jpg|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga|MiA (Museene i Akershus)}} | ||
'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[ | '''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude> | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
{{thumb|4 Lillestrøm - no-nb digifoto 20150903 00009 bldsa PK23910.jpg|Sagbruket omkring 1910-1920|[[Eberhard Bredesen Oppi|Oppis forlag]]}} | |||
Rundt 1870 satset andre enn kapitalsterke skogeiere og trelasthandlere på sagbruksvirksomhet fordi opphevelsen av [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ga anledning til det. Grunnleggerne av Dampsaga tilhørte en ny type gründere som satset innen skurlast og treforedling. Ingeniør og overbanemester Johan Chr. Hønen og ingeniør [[Chr. Theiste]] var typiske representanter for yrkesgrupper som ble skapt av den industrielle revolusjonen. De andre aksjonærene var malermestrene H. H. Hjerleid og A. Petersen, murermester Clement Johansen, amtsagronom [[Bernhard Kjekstad]], gårdbruker og skogeier [[Søren A. Vestbye]] og inspektør [[Johannes A. Hvalstad]]. Sistnevnte ble brukets bestyrer og drivende kraft fram til 1918. | Rundt 1870 satset andre enn kapitalsterke skogeiere og trelasthandlere på sagbruksvirksomhet fordi opphevelsen av [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ga anledning til det. Grunnleggerne av Dampsaga tilhørte en ny type gründere som satset innen skurlast og treforedling. Ingeniør og overbanemester Johan Chr. Hønen og ingeniør [[Chr. Theiste]] var typiske representanter for yrkesgrupper som ble skapt av den industrielle revolusjonen. De andre aksjonærene var malermestrene H. H. Hjerleid og A. Petersen, murermester Clement Johansen, amtsagronom [[Bernhard Kjekstad]], gårdbruker og skogeier [[Søren A. Vestbye]] og inspektør [[Johannes A. Hvalstad]]. Sistnevnte ble brukets bestyrer og drivende kraft fram til 1918. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Tiltak for å unngå økonomisk krise== | ==Tiltak for å unngå økonomisk krise== | ||
{{thumb|Sjauerlag.jpg|Sjauerlag ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1895}} | {{thumb|Sjauerlag.jpg|Sjauerlag ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1895|MiA (Museene i Akershus)}} | ||
Konjunktursvingningene i trelastnæringen etter 1875 medvirket til økonomiske vanskeligheter for skogbruksnæringen i perioder fram til midten av 1890-åra. Som svar på prisfallet på trelast i 1880-åra ble produksjonen ved bruket økt, og driften ble rasjonalisert ved at ny teknologi ble tatt i bruk. De nye maskinene reduserte arbeidsstokken fra 188 i 1890 til 120 i 1900. Et annet tiltak som ble gjennomført når fortjenesten uteble i nedgangstider, var å sette i verk full driftsstans og permittere arbeiderne. I disse periodene kjøpte bruket tømmer til lavest mulig pris, og bruksbestyreren som hadde nese for oversjøisk trelastbehov, sørget for eksport av trelastlagrene. Dessuten presset bruket arbeidslønningene ned ved å benytte lavere betalt svensk arbeidskraft. | Konjunktursvingningene i trelastnæringen etter 1875 medvirket til økonomiske vanskeligheter for skogbruksnæringen i perioder fram til midten av 1890-åra. Som svar på prisfallet på trelast i 1880-åra ble produksjonen ved bruket økt, og driften ble rasjonalisert ved at ny teknologi ble tatt i bruk. De nye maskinene reduserte arbeidsstokken fra 188 i 1890 til 120 i 1900. Et annet tiltak som ble gjennomført når fortjenesten uteble i nedgangstider, var å sette i verk full driftsstans og permittere arbeiderne. I disse periodene kjøpte bruket tømmer til lavest mulig pris, og bruksbestyreren som hadde nese for oversjøisk trelastbehov, sørget for eksport av trelastlagrene. Dessuten presset bruket arbeidslønningene ned ved å benytte lavere betalt svensk arbeidskraft. | ||
Bruket gikk med overskudd i de økonomiske kriseåra i 1880-åra, og det ble bygd opp et reservefond. Dette fondet og annen kapital som ble lagt opp mellom 1870 og 1875, ble benyttet til å modernisere og utvide bruket. | Bruket gikk med overskudd i de økonomiske kriseåra i 1880-åra, og det ble bygd opp et reservefond. Dette fondet og annen kapital som ble lagt opp mellom 1870 og 1875, ble benyttet til å modernisere og utvide bruket. | ||
==Investeringer i krisetider== | ==Investeringer i krisetider== | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I 1901 gikk bruket med sitt første tap, men allerede i 1902 hadde det igjen et solid driftsoverskudd. Hovedgrunnen var at Australia trengte trelast, og bruket eksporterte flere tusen kubikkmeter dit. Det samme året ble fabrikkområdet utvidet med 70 dekar. | I 1901 gikk bruket med sitt første tap, men allerede i 1902 hadde det igjen et solid driftsoverskudd. Hovedgrunnen var at Australia trengte trelast, og bruket eksporterte flere tusen kubikkmeter dit. Det samme året ble fabrikkområdet utvidet med 70 dekar. | ||
{{thumb|Tomtearbeidere 1897.jpg|Tomtearbeidere ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1897}} | {{thumb|Tomtearbeidere 1897.jpg|Tomtearbeidere ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1897|MiA (Museene i Akershus)}} | ||
==Brann i 1880== | ==Brann i 1880== | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
==Skogkjøp== | ==Skogkjøp== | ||
Fra 1894 begynte brukseierne å kjøpe opp betydelige skogsområder på [[Hadeland]], i [[Brandval]], i [[Nord-Odal]] og [[Elverum]]. I denne første fasen kjøpte bedriften 70 000 dekar produktiv skog til en verdi av 555 000 kr.<ref>Halberg 2004 s. 19-20</ref>. Dampsaga var da et gjeldfritt og toppmoderne sagbruk med en aksjesekapital på 1,3 mill. kr. | Fra 1894 begynte brukseierne å kjøpe opp betydelige skogsområder på [[Hadeland]], i [[Brandval kommune|Brandval]], i [[Nord-Odal kommune]] og [[Elverum]]. I denne første fasen kjøpte bedriften 70 000 dekar produktiv skog til en verdi av 555 000 kr.<ref>Halberg 2004 s. 19-20</ref>. Dampsaga var da et gjeldfritt og toppmoderne sagbruk med en aksjesekapital på 1,3 mill. kr. | ||
==Gode tider under første verdenskrig== | ==Gode tider under første verdenskrig== | ||
Sagbrukene økte produksjonen under [[første verdenskrig]] pga stor etterspørsel etter foredlet trelast i England og Frankrike, og særlig gjorde Lillestrøm Dampsag & Høvleri det godt i disse fire årene. Denne anerkjente pengemaskinen var ettertraktet, og bruket ble solgt i 1918. Før salget gikk i orden, besluttet de gamle eierne å skrive opp aksjekapitalen. Oppskrivningen skjedde i den mest aktive jobbetida, og selskapets aksjeverdi var derfor kunstig. Bruket ble likevel solgt til et enda høyere beløp. {{thumb|Frokost ved plankestabelen.jpg|Frokost ved plankestabelen i 1923}} | Sagbrukene økte produksjonen under [[første verdenskrig]] pga stor etterspørsel etter foredlet trelast i England og Frankrike, og særlig gjorde Lillestrøm Dampsag & Høvleri det godt i disse fire årene. Denne anerkjente pengemaskinen var ettertraktet, og bruket ble solgt i 1918. Før salget gikk i orden, besluttet de gamle eierne å skrive opp aksjekapitalen. Oppskrivningen skjedde i den mest aktive jobbetida, og selskapets aksjeverdi var derfor kunstig. Bruket ble likevel solgt til et enda høyere beløp. {{thumb|Frokost ved plankestabelen.jpg|Frokost ved plankestabelen i 1923|MiA (Museene i Akershus)}}. | ||
==Nye eiere, nytt selskap== | ==Nye eiere, nytt selskap== | ||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004. | *Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004. | ||
*[[Harald Hals (1934- | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}} | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}. | |||
*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981. | *Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981. | ||
*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921. | *Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921. | ||