Lillestrøm Dampsag og Høvleri: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Den var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå tomten ved elvebredden, og det kunne bygges [[Leksikon: kjerrat|kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]].</onlyinclude> Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.   

<onlyinclude>Rundt 1870 satset andre enn kapitalsterke skogeiere og trelasthandlere på sagbruksvirksomhet fordi opphevelsen av [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ga anledning til det. Grunnleggerne av Dampsaga tilhørte en ny type gründere som satset innen skurlast og treforedling. Ingeniør og overbanemester Johan Chr. Hønen og ingeniør [[Chr. Theiste]] var typiske representanter for yrkesgrupper som ble skapt av den industrielle revolusjonen.</onlyinclude> De andre aksjonærene var malermestrene H. H. Hjerleid og A. Petersen, murermester Clement Johansen, amtsagronom [[Bernhard Kjekstad]], gårdbruker og skogeier [[Søren A. Vestbye]] og inspektør [[Johannes A. Hvalstad]]. Sistnevnte ble brukets bestyrer og drivende kraft fram til 1918.