Lillestrøm bibliotek

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 28. mai 2019 kl. 09:58 av Nils Steinar Våge (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lillestrøm bibliotek omkring 1925.
Foto: Akershus Arbeiderblad

Lillestrøm bibliotek ble opprettet etter at Lillestrøm ble egen kommune i 1908. I 1911 vedtok kommunestyret å slå sammen to bibliotek som fantes her til et felles bibliotek for den nye kommunen. De to bibliotekene var Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek og Den konservative Arbeiderforenings Bibliotek. Først i 1925 ble det vedtatt å opprette et kommunalt bibliotek i Kommunegården.

Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek

Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek var det første biblioteket i Lillestrøm, og det ble bygd opp fra 1890-åra. Skolestyrer Nils Kristensen ved Lillestrøm Brugsskole tok initiativ til å bygge opp et bibliotek ved skolen, og bøkene skulle lånes ut til befolkningen i Lillestrøm. I 1900 hadde samlingen 1560 bøker, og tilveksten var ca. 50 bøker i året. Åpningstida var en time to ganger i uka. Bibliotekets første bibliotekar var kommunesekretær Johan Furuseth.

Den konservative Arbeiderforenings Bibliotek

15. mars 1903 åpnet Den konservative Arbeiderforenings Bibliotek, og var egentlig ment for foreningens medlemmer. Men behovet for litteratur var økende, og derfor var det også åpnet for andre. Da det åpnet, hadde det en bokbestand på 148 bind, og utlånet det første året var på 600 bind. Åpningstida var en time en dag i uka.

Sammenslåing av bibliotekene

Bibliotekene ble slått sammen i 1911. Skolestyret bevilget 200 kroner som en første bevilgning til det nye biblioteket som fikk navnet Lillestrømbrukenes folkeboksamling. Åpningstida var to ganger i uka, og den første bibliotekaren var lærer J. Zachariassen. Utlånet økte betydelig etter første verdenskrig, og i årene 1925-1926 var det oppe i 4351 bind.

Kommunal folkeboksamling

I 1918 rettet kommunestyret en forespørsel til sagbrukseierne om de ville overdra boksamlingen som grunnstamme til en kommunal folkeboksamling. Først i 1925 ble bokstammen på 3200 bind fra daværende eiere overført til kommunen mot at de tidligere eierne skulle utgjøre 2/5 av styrets medlemmer. Biblioteket fikk plass i Kommunegården, kommunestyret bevilget penger til bøker og en moderne katalogisering ble foretatt. I tillegg til bokstammen hadde biblioteket lokalaviser og tidsskrifter. I 1933 fikk biblioteket et eget leseværelse, som til dels hadde karakter av varmestue for arbeidsledige, og det ble dermed for trangt. Senere ble et hus i Solheimsgata 14 innredet som biblioteklokale. Utlånet økte.

Biblioteket under og etter andre verdenskrig

Under andre verdenskrig flyttet biblioteket tre ganger. Nazistene trengte seg inn i bibliotekets ledelse, og fra da av ble boksamlingen forsømt. En stor del av bøkene ble beslaglagt, og en del gikk tapt på andre måter. Bibliotekaren ble oppsagt fordi han hadde meldt seg ut av Nasjonal Samling.

Etter krigen ble bibliotekets lokaler i Solheimsgata pusset opp, og lesesal ble innredet. Nazi-litteraturen ble rensket ut, og bokstammen ble utvidet med nye bøker. Bokstammen vokste, og utlånet økte betydelig.

Se også

Skedsmo bibliotek.

Kilder og litteratur