Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Lillestrøm everks avdeling.jpg|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].

Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrik]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]].</onlyinclude>

{{thumb|Transformatorkiosk 1 Lillestrøm.jpg|En av de første transformatorkioskene i Lillestrøm. Den sto på Torvet, og var i bruk til 1969.}}

*Overrettssakfører Hans Severin Arnesen (formann)

For å finansiere anlegget søkte kommunen om et lån på 75 000 kroner i Opplysningsvesenets fond (Kirkedepartementet). I 1920 ble det søkt om enda et lån, denne gangen 80 000 kroner i [[Lillestrøm Sparebank]], for å konvertere eldre lån, for å dekke utvidelse av anlegget og til driftskapital for verket. Den sterke utvidelsen krevde et nytt lån på 130 000 i 1925.

I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk]] og [[Lillestrøm Læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til [[Solheimsgata (Lillestrøm)|Solheimsgata]] 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]].

{{thumb|Transformatorkiosk 2 Lillestrøm.jpg|Transformatorkiosk i Eriksgate. Den ble satt opp i 1923.}}

{{thumb|Reidar Quamme.jpg|Reidar Quamme var sjef for Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk fra 1938 til 1971.}}

{{thumb|Annonse Lillestrøm everk.jpg|Annonse fra everket i 1947.}}

Utbyggingen av nettet krevde nye og større trafokiosker. Før krigen var det plassert kiosk under [[Lillestrøm kirke]], og etter krigen ble det bygd en i kjelleren på [[Frelsesarmeen (Lillestrøm)|Frelsesarmeens bygning]] og i 1965  på [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]]. For å få plassere trafokiosken på Volla skole, betalte everket for utbyggingen og innredningen av sangrommet ved skolen.

{{thumb|Lillestrøm everks første bil.jpg|Everket fikk sin første bil i 1946. Bilen var en tidligere tysk ambulansebil. Den ble kalt ''Blå Maria''.}}

{{thumb|Energiforbruk Lillestrøm 1912-1972.jpg|Energiforbruket i Lillestrøm 1912-1972.}}

*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.

*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  

*[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen Nordanger]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]

[[Kategori:Næringsliv]]

[[Kategori:Elektrisitet]]