Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Lillestrøm kommune (1908–1962): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Se også
(→Litteratur: Digital utgave) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks tidligere kommune | |||
| bgfarge = | |||
| målform2 = | |||
| navn = Lillestrøm kommune | |||
| våpen = Lillestrøm komm (1961).svg | |||
| bilde = | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = | |||
| historisknavn = | |||
| kommunenummer = 0238 | |||
| areal = | |||
| folketall = 10 281 (''1960'') | |||
| fylke = [[Akershus fylke]] | |||
| administrasjonssenter = [[Lillestrøm]] | |||
| grunnlagt = 1908 | |||
| opphør = 1962 | |||
| delt = | |||
| sammenslått = [[Skedsmo kommune]] | |||
| delav | |||
| målform = [[Bokmål]] | |||
| url = | |||
| annet = | |||
}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude> | ||
==Kommunedelingen tatt opp flere ganger== | ==Kommunedelingen tatt opp flere ganger== | ||
Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]], [[Kjeller gård|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm. | Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også [[Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]], [[Kjeller gård|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm. | ||
[[Akershus Amt|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet. | [[Akershus Amt|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet. | ||
Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo. | Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, [[Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo. | ||
==Sterk befolkningsvekst== | ==Sterk befolkningsvekst== | ||
| Linje 169: | Linje 193: | ||
*1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet | *1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet | ||
*1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet | *1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet | ||
*1952-1962: Kontorsjef [[ | *1952-1962: Kontorsjef [[Carl J. Hansen]], Arbeiderpartiet | ||
==Næringsliv== | ==Næringsliv== | ||
| Linje 182: | Linje 206: | ||
==Kommunikasjoner== | ==Kommunikasjoner== | ||
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]]. | Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]]. | ||
==Se også== | |||
*[[Lillestrøm]] | |||
*[[Lillestrøm bygningskommune]] | |||
*[[Gate- og veinavn i Lillestrøm]] | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 190: | Linje 219: | ||
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012 | *[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012 | ||
*{{Akershus fylkesleksikon 1952}} | *{{Akershus fylkesleksikon 1952}} | ||
* [https://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1960/kh_1960_0232.pdf Folketelling 1960], ssb.no | |||