Lillestrøm kommune (1908–1962)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lillestrøm kommune
Lillestrøm komm (1961).svg
Basisdata
Kommunenummer 0238
Fylke Akershus fylke
Kommunesenter Lillestrøm
Folketall 1962 10 281 (1960)
Grunnlagt 1908
Opphørte 1962
Slått sammen med Skedsmo kommune
Målform Bokmål
Lillestrøm ca. 1910-1920

Lillestrøm ble skilt ut fra Skedsmo kommune i 1908, og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen bygningskommune , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.

Kommunedelingen tatt opp flere ganger

Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen, og sammen med gårdene Sørum, Kjeller, Ryen, Vestby, Bråte og Stalsberg skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.

Amtet og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet.

Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen, overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.

Kommunegården på Torvet i Lillestrøm til venstre. Fotografi gra 1920-åra.
Foto: prospektkort.

Sterk befolkningsvekst

Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.

Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960.

År Innbyggere
1865 458
1875 1254
1891 2428
1900 3728
1910 4373
1920 5741
1930 7052
1943 7435
1946 7784
1950 8388
1960 10574

Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra Statistisk sentralbyrå. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940.

Representasjon i kommunestyret

Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett.

Tabell 2. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1907.

År Stemmeberettigede
1882 24
1885 110
1888 123
1891 221
1894 306
1897 349
1904 1400
1907 1350

Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Årsaken til det høye tallet stemmeberettige ved valget i 1904 er at ved kommunevalget i 1901 fikk en del av kvinnene stemmerett. Det var de som tjente 300 kroner i året, eller som var gift med menn som tjente det samme. Dessuten hadde alle menn stemmerett ved kommunevalg dette året. Dette lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908.

Tabell 3. Lillestrøm-representanter i Skedsmo kommunestyre.

År Representanter
1879 1
1881 2
1889 4
1891 5
1898 7
1901 6
1904 9


Det første kommunevalget

2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt, og 60,6 % av de stemmeberettigede benyttet stemmeretten. Det forelå tre valglister: Fellesliste for Høyre og Venstre, Det norske Arbeiderpartis liste og Avholdsfolkenes liste. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen.

Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Det nye kommunestyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og formannskap og ordfører ble valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble ordfører, og med seg i kommunestyret hadde han åtte sagbruksarbeidere, to håndverkere, en kontorist, en kjøpmann og en sagbruksfullmektig.

De ni representantene fra felleslista:

Det norske Arbeiderparti fikk seks representanter:

Avholdsfolkets liste fikk en representant:


Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.

Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet.

Flyfoto av Lillestrøm i 1936

Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962

  • 1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christopher Christophersen, Høyre
  • 1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
  • 1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
  • 1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
  • 1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
  • Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1952-1962: Kontorsjef Carl J. Hansen, Arbeiderpartiet

Næringsliv

Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.

Industri- og håndverksbedrifter

Se Bedrifter i Skedsmo

Film fra 1930-tallet

Kommunikasjoner

Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved Øyeren.

Se også

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lillestrøm_kommune_(1908–1962)&oldid=2512897»