Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Lillestrøm kommune (1908–1962): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Lillestrøm kommune (1908–1962) (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. des. 2016 kl. 13:15
, 13. des. 2016→Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962: Korr
(Tillegg) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude> | ||
==Kommunedelingen tatt opp flere ganger== | ==Kommunedelingen tatt opp flere ganger== | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910. | Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910. | ||
Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865- | Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960. | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
|1910 | |1910 | ||
|4373 | |4373 | ||
|- | |||
|1920 | |||
|5741 | |||
|- | |||
|1930 | |||
|7052 | |||
|- | |||
|1943 | |||
|7435 | |||
|- | |||
|1946 | |||
|7784 | |||
|- | |||
|1950 | |||
|8388 | |||
|- | |||
|1960 | |||
|10574 | |||
|} | |} | ||
Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra [[Statistisk sentralbyrå]]. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940. | |||
==Representasjon i kommunestyret== | ==Representasjon i kommunestyret== | ||
Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett. | Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett. | ||
Tabell | Tabell 2. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1907. | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
| Linje 69: | Linje 88: | ||
|} | |} | ||
Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Det lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908. | Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Årsaken til det høye tallet stemmeberettige ved valget i 1904 er at ved kommunevalget i 1901 fikk en del av kvinnene stemmerett. Det var de som tjente 300 kroner i året, eller som var gift med menn som tjente det samme. Dessuten hadde alle menn stemmerett ved kommunevalg dette året. Dette lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908. | ||
Tabell | Tabell 3. Lillestrøm-representanter i Skedsmo kommunestyre. | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
| Linje 132: | Linje 151: | ||
Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet. | Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet. | ||
{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}} | |||
==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962== | ==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962== | ||
| Linje 151: | Linje 169: | ||
*1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet | *1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet | ||
*1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet | *1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet | ||
*1952-1962: Kontorsjef [[ | *1952-1962: Kontorsjef [[Carl J. Hansen]], Arbeiderpartiet | ||
==Næringsliv== | ==Næringsliv== | ||
| Linje 166: | Linje 184: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}} | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}. | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}. | ||
* Juvkam | *{{Juvkam 1999}} | ||
*[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger,Knut Monsen]]: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}} | *[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}} | ||
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En | *[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012 | ||
*{{Akershus fylkesleksikon 1952}} | *{{Akershus fylkesleksikon 1952}} | ||