Lillestrøm kommune (1908–1962): Forskjell mellom sideversjoner

Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, [[Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.

==Sterk befolkningsvekst==

Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.