Lillestrøms eldste brannvesen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. sep. 2016 kl. 09:35 av Nils Steinar Våge (samtale | bidrag) (Ny side: <onlyinclude>'''Det første brannvesenet i Lillestrøm''' ble opprettet av Lillestrøm bygningskommune i 1883. Et organisert og velfungerende brann...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Det første brannvesenet i Lillestrøm ble opprettet av Lillestrøm bygningskommune i 1883. Et organisert og velfungerende brannvesen var nødvendig for et sted som Lillestrøm med tett trehusbebyggelse. De mange brannene både i sagbruk og bolighus var grunnen til at brannvesenet var en av de første sakene bygningskommunen jobbet med.

I reglementet som forelå i 1883, hadde alle menn i alderen 16-60 år plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året skulle det holdes brannøvelse. De som ikke møtte opp til øvelsen på Torvet, fikk mulkt. Etter mønstringen ble mannskapene fordelt på brannsprøytene, noen hadde jobb med å passe vannslangene og andre gjorde tjeneste i redningskorpset. Brann skulle varsles fra en klokke på brygga i Dampskipskanalen, men den var vanskelig å høre i hele Lillestrøm. Derfor ble det fra 1899 også varslet brann fra bedehusklokkene (kirkeklokkene) i Lillestrøm bedehus.

Folk syntes brannvesenet krevde for mye av dem. Brannøvelsene var lite populære, og huseierne mente at også deres plikter var for strenge. Det var heller ikke alltid branndirektørene oppfylte inspeksjonspliktene sine.

Avhengig av husets størrelse fikk eierne påbud om å ha ett til fem brannspann, og to ganger i året inspiserte branndirektøren sammen med to huseiere ildstedene og pipene, og de kontrollerte at det fantes brannutstyr i alle hus. En feier ble ansatt i 1883, og han skulle rengjøre pipene hver sjette uke fordi pipebrann var vanlig. Jernbanen hadde eget brannvesen, og dampsagene fikk særskilte forskrifter.

Men brannreglementet lot seg ikke gjennomføre. Brannfarlige hus, manglende ettersyn, uvillige brannmannskaper og primitivt utstyr gjorde at brannvesenet ofte kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i sagbrukene Ekelund Dampsag (Tandbergsaga) og Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1880, Maarudsaga og Hans Tandbergs Sag i 1882, da metodistkirka brant i 1902 og ikke minst under storbrannen i 1906.

Kilder og litteratur

  • Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Mal:Bokhylla.
  • Lindbæck, Odd m. fl.: Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Lillestrøm 2000.