Lillomarka

Lillomarka er kjent under mange navn. Før 2.verdenskrig kaltes området gjerne Grefsenmarka. Nittedølinger sier gjerne Nittedalsmarka, andre foretrekker Ammerudskogen eller Grorudmarka. Eivind Heide siterer i boka "Lillomarka. Nittedalsmarka" en Fritz Semb Thorstvedt i Skiforeningen som i 1931 skriver at "På det terrenget som i vest og nord er begrenset av Nordbanen, i øst og nord av Nittedalen, i syd av Grefsenkollen og Grorud, finnes meg bekjent intet fellesnavn. Blant folk som ferdes der, vil imidlertid et navn som Lillomarka virke kjent, og sannsynligvis være et navn som hurtig vil kunne vinne hevd blant Oslos friluftsmennesker". Dette er det navnet som har blitt hengende fast.

Historie

Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig i forhold til gruvedriften: Her lå de Gothalfske kobbergruver, med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alunsjøen. Fredrik von Gabel fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter Huken Pukkverk (eid av Oslo kommune). Compagnie de Miniere de Grorud hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899.

Isdrift har vært en viktig inntektskilde i Lillomarka. Det ble skåret is på Breisjøen i liten skala, og på blant annet Alunsjøen, Vesletjern, Isdammen på Årvoll og Steinbruvannet. Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates isskap. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter 2.verdenskrig, men isdammen på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.

Under en steinheller på Storhaug ved Linderudkollen skal mestertyven (og mester-rømmeren) Ole Høiland ha bodd en kort periode.

Det var mye seterdrift i hele Østre Aker, og man kan se rydningsrøyser mange steder fremdeles. Milorg. lå mange plasser her i kortere perioder under krigen: blant annet på Grytehøgda og i Holåshytta.

Friluftsliv

En stor del av Oslos befolkning "sokner" til Lillomarka, men den er likevel ikke så trafikkert som deler av Nordmarka. Løvenskiold-Vækerø eier grunnen her, mens Friluftsetaen i Oslo kommune er ansvarlig for det meste av vinterens skiløypenett og de fleste sporsstuene her: Trollvannsstua, Sinober, Lilloseter og Linderudkollen. Det blir plukket mye blåbær og tyttebær i marka her, men man kan også finne mye sopp: steinsopp, kantareller, traktkantareller og svart trompetsopp.

Lillomarka orienteringslag ble stiftet i 1985 og arrangerer turorienteringen Lillodilten årlig.

Kilder

Heide, Eivind (1981): Lillomarka gjennom tidene, en del av bydel 40, Marka, Alna trykkerier, Oslo
Heide, Eivind (1993): Lillomarka. Nittedalsmarka, Lokalhistorisk forlag
Friluftsetaten om Ole Høiland [1]
Skiforeningens markadatabase [2]