323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Må ikke forveksles med [[Lindøy]] utenfor Stavanger'' | :''Må ikke forveksles med [[Lindøy]] utenfor Stavanger'' | ||
{{thumb|Lindøya 1961 A-20027 Uc 0001 287.jpg|Lindøya preges av hyttebebyggelse.|Widerøes flyveselskap|1961}} | <onlyinclude>{{thumb|Lindøya 1961 A-20027 Uc 0001 287.jpg|Lindøya preges av hyttebebyggelse.|Widerøes flyveselskap|1961}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Lindoya.jpg|Lindøya havn, 2008, foto:Pudelek}} | {{thumb|Lindoya.jpg|Lindøya havn, 2008, foto:Pudelek}} | ||
<onlyinclude>'''[[Lindøya]]''' er ei øy på 140 dekar i [[indre Oslofjord]]. Siden begynnelsen på [[1900-tallet]] har den vært preget av hyttebebyggelse. Deler av den er regulert som [[Lindøya naturreservat|naturreservat]]. | <onlyinclude>'''[[Lindøya]]''' er ei øy på 140 dekar i [[indre Oslofjord]]. Siden begynnelsen på [[1900-tallet]] har den vært preget av hyttebebyggelse. Deler av den er regulert som [[Lindøya naturreservat|naturreservat]]. | ||
Hyttebebyggelsen på Lindøya har sitt opphav i telt som ble satt opp på sørsida av øya, i området som nå kalles Teltodden. Dette skal ha begynt i [[1905]]. Etterhvert begynte en del å sette opp lemmehytter, som kunne demonteres når høsten kom. Neste skritt var at lemmehyttene fikk stå over vinteren, og innen [[1920]] hadde det kommet faste hytter mellom teltene. Det har pr. 2009 blitt 300 hytter delt i seksten roder på Lindøya. | |||
Fergeleiet på øya er på [[Skytterbrygga]]. Den ble oppført av skytterlaget [[Skarpskytten]] i 1900. Skarpskytten er landets eldste nåværende skytterlag, og hadde sin base på øya. [[Christiania Jægerklub]] hadde også base på Lindøya, men forlot den allerede på begynnelsen av 1900-tallet, da arbeidere begynte å slå seg ned der. Skarpskytten holdt på til 1948. På det tidspunkt hadde det kommet så mange hytter på øya at det ble konflikter mellom skyting og hytteliv. </onlyinclude> | |||
Ved skytterbrygga står [[Stamhuset (Lindøya)|Stamhuset]]. Deler av bygningen er fra 1700-tallet, og blant sommergjestene som har besøkt det er [[Henrik Wergeland]]. Området rundt ble bebygd med hytter, og ble kalt [[Kolonien (Lindøya)|Kolonien]]. Den knausen Kolonien lå på ble sprengt bort i 1919 for å anlegge en sjøflyplass. Det ble det ikke noe av; [[Oslo Flyvehavn]] ble i stedet anlagt på [[Gressholmen (Oslo)|Gressholmen]]. Krateret man hadde sprengt ut ble opplagsplass for småbåter. | |||
Det ble lagt strøm til øya i [[1954]], og vann i [[1960]]. Arbeidet med dette ble utført på dugnad av hytteeierne, som er organisert i [[Lindøya Vel]]. | Det ble lagt strøm til øya i [[1954]], og vann i [[1960]]. Arbeidet med dette ble utført på dugnad av hytteeierne, som er organisert i [[Lindøya Vel]]. | ||
I et område som kalles Privaten ligger flere sommerhus. Det betales i dette området høyere festeavgift enn for hyttene, og tomtene er oppmålt og innført i grunnboka. Hyttetomtene er stort sett bare gitt et punktfeste uten noen klart definert tomt; størrelsen er regulert ved hjelp av hekker og uteplasser fra [[mellomkrigstida]]. | I et område som kalles Privaten ligger flere sommerhus. Det betales i dette området høyere festeavgift enn for hyttene, og tomtene er oppmålt og innført i grunnboka. Hyttetomtene er stort sett bare gitt et punktfeste uten noen klart definert tomt; størrelsen er regulert ved hjelp av hekker og uteplasser fra [[mellomkrigstida]]. | ||
Fra [[1920]] til [[1927]] hadde [[Norsk Luftfartrederi]] sjøflybase på øya. Den ble så flyttet til [[Gressholmen]]. | Fra [[1920]] til [[1927]] hadde [[Norsk Luftfartrederi]] sjøflybase på øya. Den ble så flyttet til [[Gressholmen]]. | ||