Linderud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

| postnr        = 0593 Oslo

}}

==Historie ==

Gyldenløve overdro Linderud og andre eiendommer til rådmann og president i [[Oslo|Christiania]] og [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] [[Laurits Jacobsen (d. 1686)|Laurits Jacobsen]], som avhendet Linderud umiddelbart videre i skjøte av 7. mars 1678 til byskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) og hans hustru Anne Bentsdatter (1654–1697) som hadde bygslet Linderud siden 1671. Lauritzen startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i [[Groruddalen]], og Linderud og godset har siden vært eid av hans etterslekt.

   

Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.

Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært [[Eidsvoll Verk]], og den siste eneeier var statsråd [[Christian Pierre Mathiesen]] (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og Linderud Stiftelse ble opprettet i 1954 og denne står som eier av anlegget i dag.

== Hovedbygningen ==

Hovedbygningen ligger i retning øst-vest og ligger på toppen av høydedraget over prydhagen. Bygningen i to fulle etasjer med sidefløy i tre etasjer med et svært stort volum. Bygningen er oppført i [[utmurt bindingsverk]] i hollandsk tegl. Rundt 1750 ble det satt inn nye vinduer og bygningen ble gulmalt. Rundt 1770 fikk ballsalen nye veggmalerier. Bygningen ble påbygget i [[1809]] med sidefløyen som tjenerfløy i tre etasjer i panelt, utmurt bindingsverk. Samtidig ble hovedfløyen ble forlenget 2,8 m og hvitkalket.  

{{thumb|Linderud flyfoto 1949.jpg|Gården sett mot nord, med [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] og lindealléen ned til hovedbygningen med hageanleggets hovedparti foran denne på sørsiden avgrenset ned til den lange lindehallen helt i sør. Driftsbygninger og nyttehagen til høyre (mot øst).|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1949}}

{{thumb|Linderud flyfoto 1962.jpg| Gården med driftsbygningene sett mot nordvest, med Trondheimsveien i bakgrunnen.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1962}}

Hagen ble anlagt av Mogens Lauritzen og videreutviklet hovedsakelig av Erich Mogensøn i årene 1730-1750, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Parkanlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealléen i nord som er adkomsten til gården, og går fra Trondheimsveien og ned til gården. Den ble plantet i Mogensøns tid.

Hovedbygningen og parkankanlegget ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] i henhold til [[Bygningsfredningsloven]] 21. september 1960. Hovedbygningen rommer også kunst- og møbelsamlingen «De Mathiesenske Samlinger». Anlegget administeres av [[Museene i Akershus]] sammen med øvrige av eiendommer som har tilhørt Mathiesen på [[Eidsvoll Verk]].

== Galleri ==

* {{Akersgårder 1947}}

* {{kulturminne|86197}}

{{Artikkelkoord|59.94194|N|10.83380|Ø}}

[[Kategori:Bydel Bjerke]]

[[Kategori:Trondheimsveien (Oslo)]]