Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Ljåsmiing i Tinn: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ref. Bokhylla
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Tillegg. Endringer av ref.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Ref. Bokhylla) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ljåsmeder fra Tinn.jpg|Her er flere kjente smeder fra Tinn samlet ved ei kolmile i Austbygde i 1918. Foran fra venstre: Sondre Ø. Berg, Svein B. Tverberg og Jon O. Gollemogen. Oppå mila fra venstre: Øystein Ø. Lurås og Kjetil O. Bjerke.|Ukjent / Telemark fylkesmuseum}} | <onlyinclude>{{thumb|Ljåsmeder fra Tinn.jpg|Her er flere kjente smeder fra Tinn samlet ved ei kolmile i Austbygde i 1918. Foran fra venstre: Sondre Ø. Berg, Svein B. Tverberg og Jon O. Gollemogen. Oppå mila fra venstre: Øystein Ø. Lurås og Kjetil O. Bjerke.|Ukjent / Telemark fylkesmuseum}} | ||
'''[[Ljåsmiing i Tinn|Ljåsmiing]]''' ble i andre halvdel av 1800-tallet en viktig kombinasjonsnæring for mange bønder i [[Tinn]]. Ved siden av [[Hornindal]] i [[Nordfjord]] var Tinn det viktigste senteret for ljåsmiing i Norge. Ljåsmedene i Nordfjord og Tinn delte nærmest markedene i Sør-Norge mellom seg. Smedene i Nordfjord hadde hånd om markedene i Gudbrandsdalen, på Nordmøre og i Trøndelag, ifølge senere beretninger. Mens Tinn-smedene var nærmest enerådende over det meste av [[Sørlandet]], [[Østlandet]] og store deler av [[Vestlandet]].<ref>''Norig'' 17.01.1919, Hasund 1997: s. 65. Sigvald Hasunds artikkel ble opprinnelig trykt i landbruksbladet ''Frøi. Ugeskrift for Norges jordbrug og dets binæringer'', Kristiania 1907</ref> Bare i [[Bergen]] regnet en med en årlig omsetning på mellom 10 000 og 20 000 ljåer. De dyktigste smedene kunne produsere mellom 1200 og 1500 emner i løpet av ett år, ifølge [[Leksikon:Amtmann|amtmannen]]. Ljåene fra Tinn hadde svært godt omdømme og var priset høyt i markedet sammenlignet med både lokale og maskinproduserte ljåer. Omkring ljåsmiingen utviklet det seg på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet en spesialisert og differensiert markedsorganisasjon, der produsentene i Tinn utgjorde det første leddet, mens ulike agenter tok seg av transport til markedene, kontakt med kjøpere og salg av produktene. Konkurransen med de industrielle produsentene ble imidlertid stadig hardere, og da mekaniseringen av jordbruket og innføringen av små motorslåmaskiner for alvor skjedde i løpet av [[Mellomkrigstida|mellomkrigsåra]], ble Tinn-smedene gradvis utkonkurrert. Etter [[annen verdenskrig]] gikk omsetningen drastisk ned, og ljåsmiingen ble i løpet av noen få år en marginal næringsgrein.</onlyinclude> | '''[[Ljåsmiing i Tinn|Ljåsmiing]]''' ble i andre halvdel av 1800-tallet en viktig kombinasjonsnæring for mange bønder i [[Tinn]]. Ved siden av [[Hornindal]] i [[Nordfjord]] var Tinn det viktigste senteret for ljåsmiing i Norge. Ljåsmedene i Nordfjord og Tinn delte nærmest markedene i Sør-Norge mellom seg. Smedene i Nordfjord hadde hånd om markedene i [[Gudbrandsdalen]], på [[Nordmøre]] og i [[Trøndelag]], ifølge senere beretninger. Mens Tinn-smedene var nærmest enerådende over det meste av [[Sørlandet]], [[Østlandet]] og store deler av [[Vestlandet]].</onlyinclude><ref>''Norig'' 17.01.1919, Hasund 1997: s. 65. Sigvald Hasunds artikkel ble opprinnelig trykt i landbruksbladet ''Frøi. Ugeskrift for Norges jordbrug og dets binæringer'', Kristiania 1907</ref><onlyinclude> Bare i [[Bergen]] regnet en med en årlig omsetning på mellom 10 000 og 20 000 ljåer. De dyktigste smedene kunne produsere mellom 1200 og 1500 emner i løpet av ett år, ifølge [[Leksikon:Amtmann|amtmannen]]. Ljåene fra Tinn hadde svært godt omdømme og var priset høyt i markedet sammenlignet med både lokale og maskinproduserte ljåer. Omkring ljåsmiingen utviklet det seg på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet en spesialisert og differensiert markedsorganisasjon, der produsentene i Tinn utgjorde det første leddet, mens ulike agenter tok seg av transport til markedene, kontakt med kjøpere og salg av produktene. Konkurransen med de industrielle produsentene ble imidlertid stadig hardere, og da mekaniseringen av jordbruket og innføringen av små motorslåmaskiner for alvor skjedde i løpet av [[Mellomkrigstida|mellomkrigsåra]], ble Tinn-smedene gradvis utkonkurrert. Etter [[annen verdenskrig]] gikk omsetningen drastisk ned, og ljåsmiingen ble i løpet av noen få år en marginal næringsgrein.</onlyinclude> | ||
== Hvorfor ble ljåsmiing så viktig i Tinn? == | == Hvorfor ble ljåsmiing så viktig i Tinn? == | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926. | *Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010053106107}} | ||
*Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band II, Nytt opplag, Kragerø 1953. | *Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band II, Nytt opplag, Kragerø 1953. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015042306015}} | ||
*Espelund, Arne, ''Ljåsmiing, ljåslått og bruk av slipestein/bryne i tid og rom'', Særtrykk fra Forum for kunnskapshistorie, nr. 5/2006, NTNU. | *Espelund, Arne, ''Ljåsmiing, ljåslått og bruk av slipestein/bryne i tid og rom'', Særtrykk fra Forum for kunnskapshistorie, nr. 5/2006, NTNU. | ||
*Fæhn, Tore og Sigmund Holte, ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015042408176}}. | *Fæhn, Tore og Sigmund Holte, ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015042408176}}. | ||
*Hasund, Sigvald, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', nr. 18/1997. | *Hasund, Sigvald, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', nr. 18/1997. | ||
*Kjeldstadli, Knut, ''Fortida er ikke hva den en gang var''. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget, Oslo 1992. | *Kjeldstadli, Knut, ''Fortida er ikke hva den en gang var''. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget, Oslo 1992. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007112704039}}. | ||
*Lurås, Tomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965. | *Lurås, Tomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965. | ||
*Pryser, Tore, ''Norsk historie 1800-1870''. Frå standssamfunn mot klassesamfunn, Det Norske Samlaget, Oslo 1985. | *Pryser, Tore, ''Norsk historie 1800-1870''. Frå standssamfunn mot klassesamfunn, Det Norske Samlaget, Oslo 1985. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013082205043}} | ||
*Sauro, Herbjørn K., Ole Godtfred Rue og Olav H. Urdal, ''Hovin-soga'', Hovin bygdeboknemnd 1987. | *Sauro, Herbjørn K., Ole Godtfred Rue og Olav H. Urdal, ''Hovin-soga'', Hovin bygdeboknemnd 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018022807004}} | ||
*Solhjell, Kåre Olav, ''Hol i hundre år''. Historia om Hol i Hallingdal på 1900-tallet, bind I, Hol kommune 2000. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}. | *Solhjell, Kåre Olav, ''Hol i hundre år''. Historia om Hol i Hallingdal på 1900-tallet, bind I, Hol kommune 2000. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}. | ||
*Tobiassen, Anna Helene, ''Smeden i eldre tid'', Universitetsforlaget 1981. | *Tobiassen, Anna Helene, ''Smeden i eldre tid'', Universitetsforlaget 1981. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007062704009}} | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | [[Kategori:Industri og handverk]] | ||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||
{{ikke koord}} | |||