Ljåsmiing i Tinn: Forskjell mellom sideversjoner

I annen halvdel av 1800-tallet får vi inntrykk av at uttrykket ”tinndølljå” betegnet noe mer enn bare ”en ljå fra Tinn.” Navnet framkalte tilsynelatende et nettverk av positive assosiasjoner som gikk langt utover den objektive nytteverdien som ljåen hadde. Det framstår som om det store apparatet av smeder, agenter, forhandlere og media som var involvert i markedsføring- og salg av ljåene fra Tinn, hadde lyktes med å gjøre navnet ”tinndøljå” til en merkevare. I moderne forbruksforskning skiller en gjerne mellom varemerker og merkevarer. Et varemerke er et navn, tegn, symbol osv. som er skapt for å kunne identifisere en vare og dermed kunne skille den fra konkurrentene. Det fantes mange ljå-varemerker på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Rikard Berge nevner Kollo-ljåer fra Fron; Sigvald Hasund omtaler Hornindals-ljåer fra Nordfjord; Kåre Olav Solhjell nevner Steinmo-ljåer fra Nes. Alle sammen var varemerker i sin tid, i den forstand at de identifiserte ljåene og skilte dem fra andre produsenter av ljåer. Men det kan se ut som tinndøljå var noe mer, at den hadde kvaliteter som ”merkevare”, det vil si at den skapte positive bilder i folks sinn, som gjorde at de fikk lyst til å kjøpe tinndølljåen – og kanskje betale mer for den – enn andre ljåer. Mens et varemerke er noe ytre, noe utenfor oss sjøl, er en merkevare noe som skapes inne i oss, i våre subjektive følelser og tanker og fortellinger om varen. Fordi det foregår på innsiden av oss, i våre sinn, mangler vi ofte kilder til å gripe eller identifisere fortidas merkevarer. Men av og til bryter følelsene, tankene og fortellingene som var forbundet med historiske merkevarer fram i tekster, som for eksempel i diktet Tinndøl-ljåen, som er skrevet av Tor Bjørge fra Seljord:

Bjørges dikt vitner nettopp om at ljåene fra Tinn framkalte assosiasjoner om at dette var de beste ljåene som var å få tak i, at de kvalitetsmessig skilte seg ut, og at det lå en og stolt historie bak de spesielle ljåbladene som var produsert i bygdene omkring Tinnsjøen. Nyere forbruksforskning har påpekt at det er viktig for en merkevare at den nettopp har posisjonen som ”top of mind” i markedet, det vil si at den er det varemerket forbrukeren tenker på når en bestemt varekategori nevnes. Denne posisjonen i markedet er svært viktig, fordi den innebærer at produktet kan oppnå høyere pris enn andre produkter av samme kategori. Det kan se ut som tinndøljåene opparbeidet seg denne posisjonen i løpet av 1800-tallet, og at de klarte å forsvare posisjonen et stykke inn i det 20. århundre. Det kan også se ut som det var denne merkevaredimensjonen smedene i Tinn spilte på da konkurransen fra fabrikklagde ljåer for alvor ble merkbar like etter århundreskiftet. Knivsmeden Herbjørn K. Lurås i et dikt han skreiv i 1916, som i likhet med diktet til Bjørge også heter Tinndølljå:  

== Nedgangstider: Ekstern og intern konkurranse ==