Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Korrektur
mIngen redigeringsforklaring |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korrektur) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Tre legendariske smeder == | == Tre legendariske smeder == | ||
Det er fortsatt uklart hvorfor smedmiljøet i Tinn tok i bruk boraks tidligere enn andre miljøer. En hypotese som både [[Rikard Berge]], Fæhn og Holte støtter, er at kunnskapene om boraksteknikken | Det er fortsatt uklart hvorfor smedmiljøet i Tinn tok i bruk boraks tidligere enn andre miljøer. En hypotese som både [[Rikard Berge]], Fæhn og Holte støtter, er at kunnskapene om boraksteknikken spredte seg i bygda med utgangspunkt i Olav Olavsson «Plaga», som bodde på plassen [[Kasen]] under [[Nappegard]] på Hovinheia. Olav er utvilsomt en historisk person, men i den muntlige tradisjonen har han også antatt nærmest mytiske trekk som den tinnske smedkunstens opphavsmann.<ref>Berge 1926: s. 510, Fæhn og Holte 1987: s. 12ff.</ref> Fortellingene om Olav er fargerike og vanskelige å verifisere. Et par tradisjonsutsagn er særlig relevante i vår sammenheng: For det første at Olav brukte «ei smyrju som han heldt for seg sjølv.»<ref>Berge 1926: s. 509.</ref> For det andre at Olav «hadde vore i Engelland og lært kunsti.» Med utgangspunkt i disse påstandene formulerer Fæhn og Holte en toleddet tese om at smurningen tradisjonen nevner må ha vært basert på flussmiddelet boraks (det virker ganske sannsynlig) og at Olav lærte seg denne kunsten av engelske knivsmeder (det virker noe mer dristig). Men som forfatterne påpeker, kan også andre og mer nærliggende hypoteser tenkes, for eksempel at «Slaggen» lærte seg den nye sveiseteknikken ved et de mange lokale, metallurgiske kunnskapsmiljøene knyttet til jernverkene i Nedre Telemark.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 14.</ref> | ||
Som nevnt er Olav Olavsons minne myteomspunnet. Kanskje er det rimelig å betrakte fortellingene om ham nærmest som «opphavssagn» som har til hensikt å forklare hvorfor smednæringa overhodet vokste fram i Tinn. På historisk sikrere grunn er vi når det gjelder smedgenerasjonen etter Olav. To personer utmerket seg her. Den ene var Gunleik Eilevson Vatnelien (1792-1858), den andre Gjermund Gunnulfson Baklien(1774-1850). Tomas Lurås forteller om den førstnevnte at han er kjent som «far» til smedene i Tinn.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I alle fall hadde Gunleik en rekke læregutter, og omkring ham utviklet det seg et miljø av smeder, de fleste med tilknytning til Tinn. Ulike kilder kobler også Gunleik til den viktige boraksteknikken, men hvor og hvordan han lærte den forblir like uklart som tilfellet er for Olav Olavson Plagas vedkommende. Noen hevder at en svensk fant var læremesteren, andre at han leste seg til (!) metoden i en publikasjon han skaffet seg.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 15.</ref> Den siste versjonen gjengis av Sigvald Hasund, som i forbindelse med sin landbruksforskning intervjuet flere ljåsmeder i Tinn omkring 1906. En av dem – Halvor Olsen Rollag (1825-1917), som var 81 år gammel da intervjuet ble gjennomført – fortalte at han sjøl var opplært av Gjermund «smed», Gunleiks eldre samtidige. Halvor Olsen nevnte også at Gjermund Gunnulfsen Baklien var en av de første som kommersialiserte og markedsførte ljåproduktene fra Tinn utenfor bygdelagets grenser: | Som nevnt er Olav Olavsons minne myteomspunnet. Kanskje er det rimelig å betrakte fortellingene om ham nærmest som «opphavssagn» som har til hensikt å forklare hvorfor smednæringa overhodet vokste fram i Tinn. På historisk sikrere grunn er vi når det gjelder smedgenerasjonen etter Olav. To personer utmerket seg her. Den ene var Gunleik Eilevson Vatnelien (1792-1858), den andre Gjermund Gunnulfson Baklien(1774-1850). Tomas Lurås forteller om den førstnevnte at han er kjent som «far» til smedene i Tinn.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I alle fall hadde Gunleik en rekke læregutter, og omkring ham utviklet det seg et miljø av smeder, de fleste med tilknytning til Tinn. Ulike kilder kobler også Gunleik til den viktige boraksteknikken, men hvor og hvordan han lærte den forblir like uklart som tilfellet er for Olav Olavson Plagas vedkommende. Noen hevder at en svensk fant var læremesteren, andre at han leste seg til (!) metoden i en publikasjon han skaffet seg.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 15.</ref> Den siste versjonen gjengis av Sigvald Hasund, som i forbindelse med sin landbruksforskning intervjuet flere ljåsmeder i Tinn omkring 1906. En av dem – Halvor Olsen Rollag (1825-1917), som var 81 år gammel da intervjuet ble gjennomført – fortalte at han sjøl var opplært av Gjermund «smed», Gunleiks eldre samtidige. Halvor Olsen nevnte også at Gjermund Gunnulfsen Baklien var en av de første som kommersialiserte og markedsførte ljåproduktene fra Tinn utenfor bygdelagets grenser: | ||