Ljåsmiing i Tinn: Forskjell mellom sideversjoner

Innledningsvis nevnte vi at det er vanskelig å gi én bestemt forklaring på hvorfor smednæringa i Tinn ble så stor og betydningsfull i løpet av 1800-tallet. Thomas Lurås, Tore Fæhn og Sigmund Holte opererer alle med sammensatte eller komplekse forklaringer, det vil si forklaringer der flere nivåer trekkes inn; både geografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle momenter drøftes og veies inn i helheten. Samtidig argumenterer både Lurås på den ene sida og Fæhn og Holte på den andre for at det er ett nivå som dominerer, det vil si at ett nivå overbestemmer og gir de andre faktorene plass og posisjon innenfor helheten. Forklaringene deres er med andre ord både sammensatte og bestemte. For Lurås er dette overstyrende momentet naturforholdene, forstått som en økologisk relasjon, en relasjon mellom natur og menneske, natur og samfunn. Naturforholdene la grunnlaget for et økonomisk system der jordbruksnæringa utgjorde en basis, men en utilstrekkelig basis, som gjorde at befolkningen hele tida var avhengig av å etablere ulike typer av kombinasjoner mellom jordbruket og andre næringer. Ljåsmiinga var 1800-tallets fremste uttrykk for dette historisk bestemte økonomiske systemet. For Fæhn og Holte er det derimot den tradisjonsbestemt kunnskapskulturen som gir ljåsmiinga kontekst og overbestemmende forklaring.  Med utgangspunkt i dette sosiale og kulturelle miljøet vokser det fram en rekke unike personligheter («bygdegenier»), som Olav Olsen «Plaga», Gunleik E. Vatnelien og Gjermund Smed. Ved siden av dette legger Fæhn og Holte vekt på momenter som Tinns geografiske posisjon langs eldgamle handelsruter mellom Østlandet og Vestlandet, og videre framheves de kommersielle systemene som Tinn-smedene sjøl og andre aktører var i stand til å etablere.  

== Referanser ==