Skribenter
95 755
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Fangeleir metallarbeid.JPG|Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under andre verdenskrig. Det ene skrinet (med damen) og skåla kommer fra Ljanskollen fangeleir.|Siri Iversen}} | {{thumb|Fangeleir metallarbeid.JPG|Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under andre verdenskrig. Det ene skrinet (med damen) og skåla kommer fra Ljanskollen fangeleir.|Siri Iversen}} | ||
{{thumb|Fangeleir trearbeid syskrin.JPG|Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir|Siri Iversen}} | {{thumb|Fangeleir trearbeid syskrin.JPG|Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir|Siri Iversen}} | ||
'''[[Ljanskollen leir]]''' var en tysk brakkeleir for opp til 250 fanger som arbeida på tankanlegget ved [[Ljanskollen]] i [[Oslo]] | '''[[Ljanskollen leir]]''' var en tysk brakkeleir for opp til 250 fanger som arbeida på tankanlegget ved [[Ljanskollen]] i [[Oslo]]. | ||
== Bakgrunn == | |||
Leiren kom for å slippe å daglig måtte transportere fangene helt fra Grini til arbeidet. På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget. Tilsammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte. Leiren var en underleir av [[Grini fangeleir]], og den ble åpnet 26. oktober [[1944]], etter at arbeidet med denne hadde startet i april. | |||
== Selve Leiren == | |||
Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn. | Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn. | ||
Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og arbeidene og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne en vaktstyrke på 60 mann. | Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og arbeidene og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne en vaktstyrke på 60 mann. | ||
Fangene arbeidet på et drivstofflager i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av [[Østfoldbanen]] og slik kunne transporteres videre. Tunnelinnslaget kan sees fra Mosseveien/[[Europavei 18|E 18]] og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon. | == Arbeidet == | ||
Fangene arbeidet på et drivstofflager inne i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av [[Østfoldbanen]] og slik kunne transporteres videre. Arbeidet var neste ferdigstilt da freden kom. | |||
Tunnelinnslaget og den store hallen inne i fjellet eksisterer fortsatt. Innslaget kan sees fra Mosseveien/[[Europavei 18|E 18]] og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon. | |||
== Soningsforhold == | |||
Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt. | Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt. | ||
== Etterbruk == | |||
Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble fra 14. juni brukt til internering av 90 såkalte «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945. | Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble fra 14. juni brukt til internering av 90 såkalte «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945. | ||