Lokal språkstrid: Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 35: Linje 35:
I mange lokalsamfunn vil ein ikkje finna spor etter målsaka i denne fasen. Og i den grad ein finn det, vil det primært vera knytt til einskildpersonar eller små miljø. Di meir interessante er det då dei spora ein måtte finna etter lokal språkstrid eller språkengasjement. Sjansane vil vera størst for å finna det i lærarkrinsar, og i organisasjonar som samtale- og leseforeiningar, skyttarlag og venstreforeiningar då dei vart organiserte kring riksrettsstriden (1884).  
I mange lokalsamfunn vil ein ikkje finna spor etter målsaka i denne fasen. Og i den grad ein finn det, vil det primært vera knytt til einskildpersonar eller små miljø. Di meir interessante er det då dei spora ein måtte finna etter lokal språkstrid eller språkengasjement. Sjansane vil vera størst for å finna det i lærarkrinsar, og i organisasjonar som samtale- og leseforeiningar, skyttarlag og venstreforeiningar då dei vart organiserte kring riksrettsstriden (1884).  


I 1883-84 tok [[Det Norske Samlaget]] i hovudstaden og eit lærarmøte i [[Vadheim]] i Sogn og Fjordane initiativet til å gje landsmålet ein offisiell status jamsides riksmål. Det resulterte i nokre titals lokale resolusjonar, og denne aktiviteten kan ha sett spor i lokalmiljøet. Resultatet av kampanjen var det såkalla [[jamstellingsvedtaket]] i Stortinget 12. mai 1885 der landsmålet i prinsippet vart gjort til offisielt jamstelt nasjonalspråk.  
I 1883-84 tok [[Det Norske Samlaget]] i hovudstaden og eit lærarmøte i Vadheim (''[[Vadheimresolusjonen]]'') i Sogn og Fjordane initiativet til å gje landsmålet ein offisiell status jamsides riksmål. Det resulterte i nokre titals lokale resolusjonar, og denne aktiviteten kan ha sett spor i lokalmiljøet. Resultatet av kampanjen var det såkalla [[jamstellingsvedtaket]] i Stortinget 12. mai 1885 der landsmålet i prinsippet vart gjort til offisielt jamstelt nasjonalspråk.  
I bygdene kan ein i denne fasen byrja å finna lærarar som ambassadørar for målsaka. Det er då interessant kvar dei har fått desse ideane frå. Ofte kan dei følgjast attende til ein lærarskule eller ein folkehøgskule.  
I bygdene kan ein i denne fasen byrja å finna lærarar som ambassadørar for målsaka. Det er då interessant kvar dei har fått desse ideane frå. Ofte kan dei følgjast attende til ein lærarskule eller ein folkehøgskule.  


Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer