Lokal språkstrid: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Aktørar) |
|||
Linje 102: | Linje 102: | ||
På den landsmålskritiske sida har ein tradisjonelt venta å møta dei kondisjonerte miljøa i bygda – embetsmenn, borgarskap og storbønder. Sokneprestane vert gjerne òg utan vidare rekna til riksmålsfløya. Somme studiar kan likevel tyda på at særleg prestane gjerne stod i ei mellomstilling. Dei hadde direkte innverknad på målvalet ikkje berre i kyrkja, men òg i skulen som medlemer av skulestyra. Prestane si rolle i målstriden er såleis viktig å få kartlagd. | På den landsmålskritiske sida har ein tradisjonelt venta å møta dei kondisjonerte miljøa i bygda – embetsmenn, borgarskap og storbønder. Sokneprestane vert gjerne òg utan vidare rekna til riksmålsfløya. Somme studiar kan likevel tyda på at særleg prestane gjerne stod i ei mellomstilling. Dei hadde direkte innverknad på målvalet ikkje berre i kyrkja, men òg i skulen som medlemer av skulestyra. Prestane si rolle i målstriden er såleis viktig å få kartlagd. | ||
==Tilhøvet til andre sosiale konfliktar og politiske spørsmål== | ===Tilhøvet til andre sosiale konfliktar og politiske spørsmål=== | ||
Studiet av språkstrid både på nasjonalt og lokalt nivå har hatt ein tendens til å handsama språkspørsmålet for seg sjølv eller i høgda som eit skulehistorisk spørsmål. Som lokalhistorisk studieobjekt vil det viktige fyrstesteget i alle høve vera å få klarlagt hendingsgang og identifisert dei sentrale aktørane, og det ligg i saka at det vil få eit skulehistorisk fokus sidan skulen var den viktigaste arenaen for språkstriden og lærarane ofte mellom dei viktigaste aktørane. | Studiet av språkstrid både på nasjonalt og lokalt nivå har hatt ein tendens til å handsama språkspørsmålet for seg sjølv eller i høgda som eit skulehistorisk spørsmål. Som lokalhistorisk studieobjekt vil det viktige fyrstesteget i alle høve vera å få klarlagt hendingsgang og identifisert dei sentrale aktørane, og det ligg i saka at det vil få eit skulehistorisk fokus sidan skulen var den viktigaste arenaen for språkstriden og lærarane ofte mellom dei viktigaste aktørane. | ||