Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496
redigeringer
→Lokalstyring: sette inn kart
(→Store geografiske variasjonar: fjerna kart att - flytter det lenger ned) |
(→Lokalstyring: sette inn kart) |
||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
===Lokalstyring=== | ===Lokalstyring=== | ||
Dei lokale styringsorgana stod i prinsippet fritt til å ta i bruk nynorsk etter det språklege jamstellingsvedtaket i 1885, men gjorde det i liten grad dei fyrste åra. Kompetansen i nynorsk var gjerne dårleg, også mellom dei som ideologisk rekna seg som målfolk, og hovudtendensen er at nynorsk vart teke i bruk i folkeskulen og i kyrkja (Blix-salmane) før språket vart teke i bruk i kommunale organ. | {{thumb høyre|Målformer i Norge.png|Kommunale vedtak om tenestemål (2007)}} Dei lokale styringsorgana stod i prinsippet fritt til å ta i bruk nynorsk etter det språklege jamstellingsvedtaket i 1885, men gjorde det i liten grad dei fyrste åra. Kompetansen i nynorsk var gjerne dårleg, også mellom dei som ideologisk rekna seg som målfolk, og hovudtendensen er at nynorsk vart teke i bruk i folkeskulen og i kyrkja (Blix-salmane) før språket vart teke i bruk i kommunale organ. | ||
Det finst døme frå andre halvdel av 1870-åra på lokale målfolk som nytta nynorsk i kommunale dokument og møtebøker (Gausdal, Hylestad i Setesdalen). I dei tilfella reagerte amtmenn og departement med å nekta å svara på brev på nynorsk, og å godkjenna offentlege protokollar skrivne på nynorsk. Med jamstellingsvedtaket måtte staten tola kommunal nynorskbruk, men det hende framleis at embetsmenn reagerte, og bruken var marginal før hundreårsskiftet.<ref>Lilleholt 1981, s. 383ff</ref> | Det finst døme frå andre halvdel av 1870-åra på lokale målfolk som nytta nynorsk i kommunale dokument og møtebøker (Gausdal, Hylestad i Setesdalen). I dei tilfella reagerte amtmenn og departement med å nekta å svara på brev på nynorsk, og å godkjenna offentlege protokollar skrivne på nynorsk. Med jamstellingsvedtaket måtte staten tola kommunal nynorskbruk, men det hende framleis at embetsmenn reagerte, og bruken var marginal før hundreårsskiftet.<ref>Lilleholt 1981, s. 383ff</ref> | ||