Veiledere
706
redigeringer
Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum: Forskjell mellom sideversjoner
Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. apr. 2012 kl. 09:32
, 15. apr. 2012→Meierihistorie - korte eller lange artikler?: mer
(→Meierihistorie - korte eller lange artikler?: Gründerne fortjener å bli nevnt) |
|||
| Linje 255: | Linje 255: | ||
::Morn til alle positive wikianere! Etter som jeg er den skribenten som M. Haugen viser til, ville jeg forsøke å presisere mine synspunkter på hvorfor spirene er ufullstendige. Men så kommer altså Hosar meg i forkjøpet - (han er vel tidligere oppe han da) - og får fram akkurat det som er mitt hovedpoeng, nemlig at dette kollektivet også skal være et kreativt kunnskapsproduksjonssenter. Jeg tillater meg i tillegg å oppfordre MH til å utvide rammene sine noe - ved for eksempel å nevne hvem som "dro i gang" foretakene, hvilke problemer de møtte mht produksjonslokaler og anskaffelsen av produksjonsmidlene osv. Dette trenger ikke å bli mer omfattende enn noen og tyve linjer, og det vil ha den fordel at det da blir enda enklere å bygge ut spiren(e). Dessuten - dette dreier seg om lokalhistorie - som i røynda er avhengig av å få fram navna på gründerne og deres etterfølgere. Ja - det mener nå [[Bruker:Gunnar E. Kristiansen|Gunnar E. Kristiansen]] 15. apr 2012 kl. 09:36 (CEST) med et aldri så lite glimt i øyet. | ::Morn til alle positive wikianere! Etter som jeg er den skribenten som M. Haugen viser til, ville jeg forsøke å presisere mine synspunkter på hvorfor spirene er ufullstendige. Men så kommer altså Hosar meg i forkjøpet - (han er vel tidligere oppe han da) - og får fram akkurat det som er mitt hovedpoeng, nemlig at dette kollektivet også skal være et kreativt kunnskapsproduksjonssenter. Jeg tillater meg i tillegg å oppfordre MH til å utvide rammene sine noe - ved for eksempel å nevne hvem som "dro i gang" foretakene, hvilke problemer de møtte mht produksjonslokaler og anskaffelsen av produksjonsmidlene osv. Dette trenger ikke å bli mer omfattende enn noen og tyve linjer, og det vil ha den fordel at det da blir enda enklere å bygge ut spiren(e). Dessuten - dette dreier seg om lokalhistorie - som i røynda er avhengig av å få fram navna på gründerne og deres etterfølgere. Ja - det mener nå [[Bruker:Gunnar E. Kristiansen|Gunnar E. Kristiansen]] 15. apr 2012 kl. 09:36 (CEST) med et aldri så lite glimt i øyet. | ||
:::God morgen, og takk for svar fra Hans og Gunnar. Jeg er selvsagt enig i at en wikitekst aldri blir ferdig, og at det til enhver tid kan være mer å tilføye, men jeg tror fremdeles at det kan være verdt å se nærmere på forholdet mellom lange artikler, «spirer» og artikler som er «gode nok». På no:wp har jeg skrevet flere artikler og artikkelsuiter som har fått kvalitetsstempel, og siden både Gunnar og jeg er deltidsnordtrøndere, så tar jeg eksempler herfra: I artiklene om [http://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Aas Nils Aas] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Dansen_gjenom_skuggeheimen Dansen gjenom skuggeheimen] har jeg skrevet lange, essayaktige tekster; mens når jeg jobbet med biografier til [http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Nord-Tr%C3%B8ndelags_fylkesmenn Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Tr%C3%B8ndelag_fylkes_kulturpris Nord-Trøndelag fylkes kulturpris], så var målet å skrive alle artiklene/biografiene fram til et anstendig «godt nok»-nivå. På wikipedia har vi separate kvalitetskrav for disse to artikkeltypene: essayet og artikkelsuiten, og begge deler kan få kvalitetsstempel som hhv Anbefalt artikkel og God liste. Jeg tror at lhw vil stå seg på å kommunisere at «godt nok» er godt nok, og at alt ikke trenger å bli essay. | |||
:::Til dette med navn på initiativtagerne, som Gunnar også etterlyser. Her er jeg mer skeptisk. Jeg har skrevet oversiktsartikler over sparebank- og meierihistorie i Fosen, og lest alle jubileumsberetningene. I disse bøkene merker jeg to tendenser: for det første at jubileumsberetningene sjelden skriver noe om opptakten til etableringen, de starter med stiftelsesmøtet (her er meieriberetningene et lite hakk bedre enn bankbøkene), og for det andre at jubileumsberetningene forholdsvis konsekvent framstiller etableringen som et lokalt, autonomt initiativ. Det er ikke hele sannheten. Den massive framveksten av kommunale folkeboksamlinger rundt 1840 skyldtes statstilskudd, oppblomstringen av meierier i 1890-årene skyldtes at [[separator]]-teknologien hadde nådd et funksjonelt og priseffektivt nivå og at det fantes et marked i England for eksport av trøndersk smør, og framveksten av stadig flere lokale sparebanker i siste halvdel av 1800-tallet hang ofte sammen med nye kommuneoppdelinger: hver kommune sin bank! Hvis vi skal fortsette å skrive lokalhistorien bare som et fortelling om framsynte foregangsmenn i hver bygd, så blir det litt forenklende. I artikkelen om [[Brede meieri]] har Gunnar fint fått fram hvordan kommunikasjonsmulighetene var en av forutsetningene for melkeproduksjon. <br>Da jeg i 2009 holdt [[Bruker:Morten Haugen/Innherredkurs|kurs på Levanger]] om utvikling av lokal wiki, anbefalte jeg dem å knytte seg til lhw i stedet for å lage sin egen (a la Strinda) nettopp fordi lhw kunne tilby en større, ferdig tekstmasse hvor det lokale kan skildres i samspill med de større nasjonale bevegelsene, slik det nasjonale bildet presenteres i tekster fra [[Norsk historisk leksikon|NHL]] eller nyskrevne oversiktsartikler av typen «[[Sparebankbevegelsen i Norge]]». Mvh, og ønske om en god og solrik dag, [[Bruker:Morten Haugen|Morten Haugen]] 15. apr 2012 kl. 11:32 (CEST) | |||