Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 259: Linje 259:


:::Til dette med navn på initiativtagerne, som Gunnar også etterlyser. Her er jeg mer skeptisk. Jeg har skrevet oversiktsartikler over sparebank- og meierihistorie i Fosen, og lest alle jubileumsberetningene. I disse bøkene merker jeg to tendenser: for det første at jubileumsberetningene sjelden skriver noe om opptakten til etableringen, de starter med stiftelsesmøtet (her er meieriberetningene et lite hakk bedre enn bankbøkene), og for det andre at jubileumsberetningene forholdsvis konsekvent framstiller etableringen som et lokalt, autonomt initiativ. Det er ikke hele sannheten. Den massive framveksten av kommunale folkeboksamlinger rundt 1840 skyldtes statstilskudd, oppblomstringen av meierier i 1890-årene skyldtes at [[separator]]-teknologien hadde nådd et funksjonelt og priseffektivt nivå og at det fantes et marked i England for eksport av trøndersk smør, og framveksten av stadig flere lokale sparebanker i siste halvdel av 1800-tallet hang ofte sammen med nye kommuneoppdelinger: hver kommune sin bank! Hvis vi skal fortsette å skrive lokalhistorien bare som et fortelling om framsynte foregangsmenn i hver bygd, så blir det litt forenklende. I artikkelen om [[Brede meieri]] har Gunnar fint fått fram hvordan kommunikasjonsmulighetene var en av forutsetningene for melkeproduksjon. <br>Da jeg i 2009 holdt [[Bruker:Morten Haugen/Innherredkurs|kurs på Levanger]] om utvikling av lokal wiki, anbefalte jeg dem å knytte seg til lhw i stedet for å lage sin egen (a la Strinda) nettopp fordi lhw kunne tilby en større, ferdig tekstmasse hvor det lokale kan skildres i samspill med de større nasjonale bevegelsene, slik det nasjonale bildet presenteres i tekster fra [[Norsk historisk leksikon|NHL]] eller nyskrevne oversiktsartikler av typen «[[Sparebankbevegelsen i Norge]]». Mvh, og ønske om en god og solrik dag, [[Bruker:Morten Haugen|Morten Haugen]] 15. apr 2012 kl. 11:32 (CEST)
:::Til dette med navn på initiativtagerne, som Gunnar også etterlyser. Her er jeg mer skeptisk. Jeg har skrevet oversiktsartikler over sparebank- og meierihistorie i Fosen, og lest alle jubileumsberetningene. I disse bøkene merker jeg to tendenser: for det første at jubileumsberetningene sjelden skriver noe om opptakten til etableringen, de starter med stiftelsesmøtet (her er meieriberetningene et lite hakk bedre enn bankbøkene), og for det andre at jubileumsberetningene forholdsvis konsekvent framstiller etableringen som et lokalt, autonomt initiativ. Det er ikke hele sannheten. Den massive framveksten av kommunale folkeboksamlinger rundt 1840 skyldtes statstilskudd, oppblomstringen av meierier i 1890-årene skyldtes at [[separator]]-teknologien hadde nådd et funksjonelt og priseffektivt nivå og at det fantes et marked i England for eksport av trøndersk smør, og framveksten av stadig flere lokale sparebanker i siste halvdel av 1800-tallet hang ofte sammen med nye kommuneoppdelinger: hver kommune sin bank! Hvis vi skal fortsette å skrive lokalhistorien bare som et fortelling om framsynte foregangsmenn i hver bygd, så blir det litt forenklende. I artikkelen om [[Brede meieri]] har Gunnar fint fått fram hvordan kommunikasjonsmulighetene var en av forutsetningene for melkeproduksjon. <br>Da jeg i 2009 holdt [[Bruker:Morten Haugen/Innherredkurs|kurs på Levanger]] om utvikling av lokal wiki, anbefalte jeg dem å knytte seg til lhw i stedet for å lage sin egen (a la Strinda) nettopp fordi lhw kunne tilby en større, ferdig tekstmasse hvor det lokale kan skildres i samspill med de større nasjonale bevegelsene, slik det nasjonale bildet presenteres i tekster fra [[Norsk historisk leksikon|NHL]] eller nyskrevne oversiktsartikler av typen «[[Sparebankbevegelsen i Norge]]». Mvh, og ønske om en god og solrik dag, [[Bruker:Morten Haugen|Morten Haugen]] 15. apr 2012 kl. 11:32 (CEST)
Tida går litt for fort, men temaet blir vel ikkje uaktuelt med det fyrste. Eg kunne ikkje vere meir samd i at vi treng både artikkelsuiter med "gode-nok-artiklar" ''og'' utdjupande artiklar. Dei utdjupande  artiklane bør likevel ikkje ha for mykje preg av "essays" (= personleg prega ytringar). I ålmenninga bør ein etter mi meining heller etterstreve informerte og fyldig utgreiande "leksikalske" artiklar. (”Mine” kategoriar blir det gjort nærare greie for [[lokalhistoriewiki.no:Sjangrar i lokalhistoriewikien|her]].)
Så har eg innvendingar mot Mortens skepsis til å fokusere "framsynte menn". Det er nyttig å få med opplysningar i meieriartiklane om initiativtakarar og pådrivarar. Gjev ein dei heilt på båten og skriv berre om marknadssug og teknologi, får det lett ein snev av determinisme og mekanisk materialisme av den art som t.d. marxisten Plekhanov er blitt tillagd (rett nok litt urettvist for hans vedkomande), nemleg at enkeltpersonar er utbyttbare i historia. (Jf. dette avsnittet i  [[Metode:Biografi#Metodologisk individualisme?|artikkelen  Biografi]].)
Noko av det store og glupe ved wikien er nettopp at vi mellom anna ved kombinasjon av artikkelsuiter og dypteartiklar kan bidra til å takle på ein god måte det evige dilemma mellom struktur og aktør/individ. Når Morten skriv ei rekkje gode-nok artiklar om meieria i Trøndelag, eller for den saks skuld om sparebankar, kan han eller andre bruke desse til å skrive utdjupande artiklar om begynnande industriell foredling av jordbruksprodukt i regionen, om teknologispreiing og modernisering av bygdesamfunn i det store og heile ([[Det store hamskiftet]]!) - osv. osv. Får vi endatil bakgrunnsstoff om mange nok ”føregangsmenn”,  er det tenkjeleg at vi finn ut for eksempel at ein stor del av dei var bondesøner (og nokre døtrer) som hadde gått [[folkehøgskule]] eller [[Amtsskole|amtsskule]]. Dermed blir det inngang til strukturar og aktørar i utdanningshistoria belyst med artikkelsuiter og utdjupingsartiklar om desse skuleslaga. Slik kan det balle på seg... [[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]] 26. apr 2012 kl. 12:39 (CEST)
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer