Lokalhistoriske årbøker: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Lenke til artikkeltittel)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>  
Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>  


Sjå elles [[Norsk lokalhistorisk institutt|NLI]] sitt oversyn over [http://www.lokalhistorie.no/lenker.html#aarboker årbøker på internett]. Gode råd for årbokutgjevarar finst i [http://www.historielag.org/html/handboka.html Handbok i historielagsarbeid] på nettstaden til [[Landslaget for lokalhistorie]].
Du vil finne referanse til lokale årbøker i dei [[Forside:Bibliografi|bibliografiske oversyna]] kommune for kommune.
 
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
{{Q1}}
{{Q1}}
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer