Veiledere
3 417
redigeringer
m (stadige forbedringer) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
* [[Paleografi]] (skriftlære). Fram til [[1800-tallet]] ble det benyttet ulike former for [[gotisk handskrift]]. Kildene fra [[1500-tallet]] og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift. | * [[Paleografi]] (skriftlære). Fram til [[1800-tallet]] ble det benyttet ulike former for [[gotisk handskrift]]. Kildene fra [[1500-tallet]] og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift. | ||
* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom. | * [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom. | ||
* [[Numismatikk]] | * [[Numismatikk]] (myntlære) er av betydning for lokalhistorien da det stadig blir gjort funn av eldre mynter. For eksempel kan myntfunn under et kirkegulv eller i ei grav bidra til å datere kirken eller grava. | ||
* [[Sfragistikk]] | * [[Sfragistikk]] er læren om [[segl]] (sigiller). Segl ble brukt til å gjøre dokumenter rettskraftige, og lokalhistorikere kan bruke dem til å identifisere personene som beseglet brevene. Mange [[bonde|bønder]] førte [[bumerke]]r i seglene sine. | ||
* [[Heraldikk]] | * [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner i Høland]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]]. | ||
* [[Metrologi]] | * [[Metrologi]], læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som [[Leksikon:Alen]], [[Leksikon:Skippund]] og andre. | ||
* [[Statistikk]] | * [[Statistikk]] | ||
* Bruk av [[muntlige kilder]] | * Bruk av [[muntlige kilder]] |