Veiledere
3 417
redigeringer
Lokalhistoriske hjelpedisipliner (vis kilde)
Sideversjonen fra 24. apr. 2008 kl. 10:41
, 24. apr. 2008ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner i Høland]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]]. | * [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner i Høland]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]]. | ||
* [[Metrologi]], læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som [[Leksikon:Alen|alen]], [[Leksikon:Skippundvekt|skippund]] og andre. | * [[Metrologi]], læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som [[Leksikon:Alen|alen]], [[Leksikon:Skippundvekt|skippund]] og andre. | ||
* [[Statistikk]] | * [[Statistikk]]. En historiker har bruk for statistikk både i betydningen ''bearbeidede talloppgaver'' og i betydningen ''læren om og metodene for å samle inn, beskrive og analysere talloppgaver''. | ||
* | * [[etnologi|Folkelivs]]– og [[folkeminnegransking]] utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet. | ||
* [[Stedsnavn|Navnegransking]] (stedsnavn) er avgjørende for å tegne seg et bilde av når og hvilken rekkefølge gårdene i ei bygd har blitt ryddet og tatt i bruk. Navnene kan også si noe om religion (navn av typen Torshov, Ullensaker osv) og hva stedene en gang har vært benyttet til (Rosseland, Løken osv). Også marknavn og navn på åker og eng er av betydning for lokalhistorikeren. | |||
* [[Navnegransking]] (stedsnavn) | |||
* [[Arkeologi]] er studiet av materielle spor og gjenstander fra fortida, som gravhauger, helleristninger, oldfunn osv. Arkeologi og historie er gjensidige støttefag, og arkeologifaget utfyller og bidrar til bedre forståelse av det skriftlige materialet som historiefaget tradisjonelt har konsentert seg om. I perioder med få eller ingen skriftlige kilder, er arkeologi grunnleggende for vår viten om fortida. | * [[Arkeologi]] er studiet av materielle spor og gjenstander fra fortida, som gravhauger, helleristninger, oldfunn osv. Arkeologi og historie er gjensidige støttefag, og arkeologifaget utfyller og bidrar til bedre forståelse av det skriftlige materialet som historiefaget tradisjonelt har konsentert seg om. I perioder med få eller ingen skriftlige kilder, er arkeologi grunnleggende for vår viten om fortida. | ||
* [[Geografi]] og [[geologi]] er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også [[kart]], og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv. | * [[Geografi]] og [[geologi]] er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også [[kart]], og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv. | ||