Lonemarkaplassen (Eiker, Skarra): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»
m (Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»)
 
(17 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Lonemarka (be-2016-09-09 - DSCN3728).JPG|miniatyr]]
[[Lonemarkaplassen (Eiker, Skarra)|Lonemarkaplassen]] - vanligvis bare kalt Lonemarka - var en husmannsplass under gården [[Nordre Skarra (Øvre Eiker, 54/3)|Nedre Skarra]] på [[Eiker]]. Den var en av flere husmannsplasser som lå i [[Lonemarka (Eiker)|Lonemarka]], men det var den som var lengst i bruk og den eneste der det fortsatt står hus i dag. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som [[Skarraeie (Eiker)|«Skarraeie»]]
[[Lonemarkaplassen (Eiker, Skarra)|Lonemarkaplassen]] - vanligvis bare kalt Lonemarka - var en husmannsplass under gården [[Nordre Skarra (Øvre Eiker, 54/3)|Nedre Skarra]] på [[Eiker]]. Den var en av flere husmannsplasser som lå i [[Lonemarka (Eiker)|Lonemarka]], men det var den som var lengst i bruk og den eneste der det fortsatt står hus i dag. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som [[Skarraeie (Eiker)|«Skarraeie»]]
==Beliggenhet==
[[Fil:Kart - Skarraeie 8 - Lonemarkplassen (AT-1990-CE041-CF041).jpg|miniatyr|Kartfesting av Lonemarkaplassen - også kalt Skarraplassen - i Arne Thorkildsens boplassregistrering.]]
Plassen ligger i luftlinje rundt 2,4 kilometer vest for gårdstunet på [[Nordre Skarra (Øvre Eiker, 54/3)|Nedre Skarra]] og omtrent 6 kilometer vest for [[Vestfossen]]. Den ligger drøyt 200 meter nordøst for elva [[Dørja (Eiker)|Dørja]], rett ved den gamle ferdselsveien fra gården til utmarka, omtrent 40 meter sør for den nye skogsbilveien [[Lonemarkaveien (Øvre Eiker)|Lonemarkaveien]].
<br>
<gallery>
Kart - 54-3 - Lonemarka - 2 km.jpg|Kart som viser plassens beliggenhet, rundt 7,5 kilometer sørvest for Hokksund og 11,5 kilometer nordøst for Kongsberg.
Kart - 54-3 - Lonemarka - 100m.jpg|Kart som viser beliggenheten ved Lonemarkaveien, et par hundre meter nordøst for Dørja.
Lonemarka II.JPG|Eiker Historielag har satt opp skilt ved Lonemarka. {{byline|Kjell Klokkerud|2022}}
Lonemarka I.JPG|Skilt med qr-kode, som leder til denne artikkelen på lokalhistoriewiki. {{byline|Kjell Klokkerud|2022}}
</gallery>
<br>
Beliggenhet: {{koord|59|43|58.76411|N|9|47|56.12582|E|}}
<br>
<br>


==Bebyggelsen==
==Bebyggelsen==
[[Fil:Lonemarka (be-2016-09-09 - DSCN3728).JPG|miniatyr]]
[[Fil:Lonemarka (be-2016-09-09 - DSCN3726).JPG|miniatyr|Langveggen mot nord.]]
Våningshuset på plassen står fortsatt. Det er ei to-roms stue med skorstein, 1½ etasje med lengde 8,6 meter. Den består av to rom med ulik brede - det ene måler 5,3x5,1 meter og det andre 6,2x3,5 meter.  Dessuten er det tufter etter en låve, som har målt 16,5x6,5 meter.<ref>Sefrak-registrering ved Steinar Strøm 17/12-1991.</ref>  
Våningshuset på plassen står fortsatt. Det er ei to-roms stue med skorstein, 1½ etasje med lengde 8,6 meter. Den består av to rom med ulik brede - det ene måler 5,3x5,1 meter og det andre 6,2x3,5 meter.  Dessuten er det tufter etter en låve, som har målt 16,5x6,5 meter.<ref>Sefrak-registrering ved Steinar Strøm 17/12-1991.</ref>  


Linje 10: Linje 28:


==Brukere av plassen==
==Brukere av plassen==
Det var flere husmenn under Skarra-gårdene [[1700-tallet]], og det er sannsynlig at noen av disse lå i [[Lonemarka (Eiker)|Lonemarka]]. I og med at stuebygningen på plassen har blitt datert til begynnelsen av [[1800-tallet]], er det imidlertid sannsynlig at dette er en av de mange plassene som ble ryddet i årene rundt 1820, en periode da folketallet var i vekst og tallet på husmannsplasser økte raskt.  
Det var flere husmenn under Skarra-gårdene [[1700-tallet]], og det er mulig at noen av disse lå i [[Lonemarka (Eiker)|Lonemarka]]. I og med at stuebygningen på plassen har blitt datert til begynnelsen av [[1800-tallet]], er det imidlertid mest sannsynlig at dette er en av de mange plassene som ble ryddet i årene rundt 1820, en periode da folketallet var i vekst og tallet på husmannsplasser økte raskt.  


De første som en med ganske stor sannsynlighet kan si at bodde på plassen, er ekteparet Peder Larsen Guterud og Marthe Dorthea Sørensdatter, som nevnes på [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie]] første gang i [[1829]]. Omtrent samtidig flyttet Peder Larsens svoger og søster, som i noen år hadde vært husmenn under Skarra, så det er ikke usannsynlig at Peder og Marthe overtok plassen etter dem. Selv om dette er usikkert, er de tatt med som mulige brukere av plassen.
De første som en med ganske stor sannsynlighet kan si at bodde på plassen, er ekteparet Peder Larsen Guterud og Marthe Dorthea Sørensdatter, som nevnes på [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie]] første gang i [[1829]]. Omtrent samtidig flyttet Peder Larsens svoger og søster, som i noen år hadde vært husmenn under Skarra, så det er ikke usannsynlig at Peder og Marthe overtok plassen etter dem. Selv om dette er usikkert, er de tatt med som mulige brukere av plassen.
Linje 25: Linje 43:
<br>
<br>


[[Hans Einarsen (1794-1880)|Hans Einarsen]] var sønn av Einar Torgersen og Sara Hansdatter, som hadde bodd på en husmannsplass under [[Darbu (Øvre Eiker)|Darbu]] på [[Fiskum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058275004560 Folketellingen 1801. Eker prestegield. krets 1, liste 203: Darboe]</ref>. Moren hans døde tidlig, mens faren giftet seg på nytt og bosatte seg på [[Gunhildrudplassen (Eiker)|Gunhildrudplassen]], også kjent som «Einarsplassen». [[Anne Larsdatter (1796-1868)|Anne Larsdatter]] var født i [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)|Søndre Svartskurden]] og var datter av [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)|Lars Larsen Guterud]] og [[Anne Hansdatter (ca.1753-1835)|Anne Hansdatter]]. Faren døde da Anne bare var et par år gammel, og hun vokste opp på [[Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)|Kolbergsetra]] sammen med moren og stefaren, Anders Amundsen Alfsen. Da hun bosatte seg på Skarraeie som nygift i 1822, bodde alt to av de eldre søsknene - Tron og Gunnild - på husmannsplasser under Skarra. Omtrent samtidig som Hans og Anne flyttet videre, bosatte den eldre broren Peder seg også på Skarraeie.
[[Hans Einarsen (1794-1880)|Hans Einarsen]] var sønn av Einar Torgersen og Sara Hansdatter, som hadde bodd på en husmannsplass under [[Darbu (Øvre Eiker)|Darbu]] på [[Fiskum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058275004560 Folketellingen 1801. Eker prestegield. krets 1, liste 203: Darboe]</ref>. Moren hans døde tidlig, mens faren giftet seg på nytt og bosatte seg på [[Gunhildrudplassen (Eiker)|Gunhildrudplassen]], også kjent som «Einarsplassen». [[Anne Larsdatter (1796-1868)|Anne Larsdatter]] var født i [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)|Søndre Svartskurden]] og var datter av [[Lars Larsen Guterud (1752-1798)|Lars Larsen Guterud]] og [[Anne Hansdatter (1752-1835)|Anne Hansdatter]]. Faren døde da Anne bare var et par år gammel, og hun vokste opp på [[Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)|Kolbergsetra]] sammen med moren og stefaren, Anders Amundsen Alfsen. Da hun bosatte seg på Skarraeie som nygift i 1822, bodde alt to av de eldre søsknene - Tron og Gunnild - på husmannsplasser under Skarra. Omtrent samtidig som Hans og Anne flyttet videre, bosatte den eldre broren Peder seg også på Skarraeie.
<br>
<br>


===1829-1846: Peder Larsen Guterud og Marthe Dorthea Sørensdatter===
===1829-1846: Peder Larsen Guterud og Marthe Dorthea Sørensdatter===
[[Fil:Lonemarka (be-2016-09-09 - DSCN3733).JPG|miniatyr|Tuftene etter låven er i dag nesten helt skjult av vegetasjon.]]
[[Fil:Lonemarka (be-2016-09-09 - DSCN3733).JPG|miniatyr|Tuftene etter låven er i dag nesten helt skjult av vegetasjon.]]
[[Peder Larsen Guterud (1792-1846)|Peder Larsen]] var altså en eldre bror av Anne Larsdatter, samt av Tron Larsen og Gunnild Larsdatter, som også hadde bosatt seg på Skarraeie i løpet av 1820-tallet. Det er sannsynlig at de overtok den plassen som svogeren og søsteren hadde brukt, men det er først Peder Larsen og hans kone Marthe Dorthea som med nokså stor sikkerhet kan plasseres på Lonemarkaplassen.
[[Peder Larsen Guterud (1793-1846)|Peder Larsen]] var altså en eldre bror av Anne Larsdatter, samt av Tron Larsen og Gunnild Larsdatter, som også hadde bosatt seg på Skarraeie i løpet av 1820-tallet. Det er sannsynlig at de overtok den plassen som svogeren og søsteren hadde brukt, men det er først Peder Larsen og hans kone Marthe Dorthea som med nokså stor sikkerhet kan plasseres på Lonemarkaplassen.


[[Peder Larsen Guterud (1792-1846)|Peder Larsen]] var født på plassen [[Guterud (Flesberg)|Guterud]] i [[Svene]] i [[1792]] og hadde vokst opp i [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)|Søndre Svartskurden]] og på [[Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)|Kolbergsetra]], der moren bodde etter at hun hadde giftet seg på nytt.  
[[Peder Larsen Guterud (1793-1846)|Peder Larsen]] var født på plassen [[Guterud (Flesberg)|Guterud]] i [[Svene]] i [[1792]] og hadde vokst opp i [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)|Søndre Svartskurden]] og på [[Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)|Kolbergsetra]], der moren bodde etter at hun hadde giftet seg på nytt.  


Peder nevnes første gang på Skarraeie i romjulen [[1829]], da han giftet seg med [[Marthe Dorthea Sørensdatter (1807-1893)|Maren Dorthea Sørensdatter]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 28/12-1829: Peder Larsen Skaraeie, 36 og Marte Sørensd. Ruudseie, 22</ref> Hun var født på [[Rødseie (Eiker)|Rødseie]] på [[Fiskum]] i [[1807]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 24/4-1807: Marthe Dorthea Sørensdatter, født 16/4-1807, barn av Søren Pedersen Røedseie og Aase Maria Jonsd.</ref> Hun var datter av Søren Pedersen og Aase Johnsdatter, som var husmenn på [[Rødseie (Eiker)|Rødseie]], der Marthe Dorthea ble født i [[1807]] som den nest yngste i en søskenflokk på ni.
Peder nevnes første gang på Skarraeie i romjulen [[1829]], da han giftet seg med [[Marthe Dorthea Sørensdatter (1807-1893)|Marthe Dorthea Sørensdatter]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 28/12-1829: Peder Larsen Skaraeie, 36 og Marte Sørensd. Ruudseie, 22</ref> Hun var født på [[Rødseie (Eiker)|Rødseie]] på [[Fiskum]] i [[1807]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 24/4-1807: Marthe Dorthea Sørensdatter, født 16/4-1807, barn av Søren Pedersen Røedseie og Aase Maria Jonsd.</ref> Hun var datter av Søren Pedersen og Aase Johnsdatter, som var husmenn på [[Rødseie (Eiker)|Rødseie]], der Marthe Dorthea ble født i [[1807]] som den nest yngste i en søskenflokk på ni.


Peder og Marthe Dorthea bosatte seg på Skarraeie, og alle de seks barna deres ble født der:
Peder og Marthe Dorthea bosatte seg på Skarraeie, og alle de seks barna deres ble født der:
*Lars Pedersen, født 1830<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 31/10-1830: Lars, født 5/10-1830, barn av Peer Larsen Skarraeie og Marte Sørensd. Konfirmasjon 27/4-1845: Lars Pedersen Skaraeie, født 3/10-1830, sønn av Peder Larsen og Mari Sørensd.</ref> Han giftet seg med Marie Hansdatter fra [[Rollag]], og de bosatte seg på plassen [[Rogndalsbråtan (Eiker)|Rogndalsbråtan]] under [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091016227 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 94]</ref>
*Lars Pedersen, født 1830<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 31/10-1830: Lars, født 5/10-1830, barn av Peer Larsen Skarraeie og Marte Sørensd. Konfirmasjon 27/4-1845: Lars Pedersen Skaraeie, født 3/10-1830, sønn av Peder Larsen og Mari Sørensd.</ref> Han giftet seg med Marie Hansdatter fra [[Rollag]], og de bosatte seg på plassen [[Rogndalsbråtan (Eiker)|Rogndalsbråtan]] under [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091016227 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 94]</ref> Seinere emigrerte de til Amerika, der han bodde da moren døde i 1893.
*Søren Pedersen, født 1834, Konfirmert i 1849.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 21/7-1834: Søren, født 25/6-1834, barn av Hmd Peder Larsen Skaraeie No. 9 og Marte Sørensd. Konfimasjon 7/10-1849: Søren Pedersen Skarraeie, født 25/6-1834, sønn av Peder Larsen Skarraeie og Marthe Sørensd.</ref> Han bodde fortsatt på Skarraeie i [[1859]], da han giftet seg med Ane Marie Christofersdatter fra [[Vestfossen]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 12/11-1858: Søren Pedersen Skarraeie, 24 og Ane Marie Christofersd. Vestfossen, 23</ref> Seinere ble han tømmermann og gårdbruker på [[Solberg (Øvre Eiker, 87/5)|Solberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091004040 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 8, liste 50]</ref>
*Søren Pedersen, født 1834, Konfirmert i 1849.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 21/7-1834: Søren, født 25/6-1834, barn av Hmd Peder Larsen Skaraeie No. 9 og Marte Sørensd. Konfimasjon 7/10-1849: Søren Pedersen Skarraeie, født 25/6-1834, sønn av Peder Larsen Skarraeie og Marthe Sørensd.</ref> Han bodde fortsatt på Skarraeie i [[1859]], da han giftet seg med Ane Marie Christofersdatter fra [[Vestfossen]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 12/11-1858: Søren Pedersen Skarraeie, 24 og Ane Marie Christofersd. Vestfossen, 23</ref> Seinere ble han tømmermann og gårdbruker på [[Solberg (Øvre Eiker, 87/5)|Solberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091004040 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 8, liste 50]</ref>
*Anne Karine Pedersdatter, født 1838.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1838: Anne Karine, født 6/6-1838, barn av Peder Larsen Skaraeie og Marte Sørensd.</ref> Hun døde trolig før hun ble konfirmert.
*Anne Karine Pedersdatter, født 1838.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1838: Anne Karine, født 6/6-1838, barn av Peder Larsen Skaraeie og Marte Sørensd.</ref> Hun døde trolig før hun ble konfirmert.
*Aase Maria Pedersdatter, født 1838.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1838: Aase Maria, født 6/6-1838, barn av Peder Larsen Skaraeie og Marte Sørensd.</ref>Hun døde trolig før hun ble konfirmert.
*Aase Maria Pedersdatter, født 1838.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1838: Aase Maria, født 6/6-1838, barn av Peder Larsen Skaraeie og Marte Sørensd.</ref>Hun døde trolig før hun ble konfirmert.
*Anne Maria Pedersdatter, født 1840.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 7/2-1841: Anne Maria, født 21/12-1840, barn av Peder Larsen Guterud Skaraeie og Marte Sørensd. Konfirmasjon 14/10-1855: Anne Maria Pedersd. Skarra, født 21/12-1840, datter av Peder Larsen og Marthe Sørensd.</ref> Hun giftet seg i 1864 med Lars Christensen fra [[Våleneie (Eiker)|Våleneie]]<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 15/1-1864: Lars Christensen Waaleneie, 27 og Ane Marie Pedersd. Skarraeie, 22</ref> De bosatte seg på plassen [[Brattås (Eiker, Torberg)|Brattås]] under [[Torberg (Øvre Eiker)|Torberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091001465 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 3, liste 87]</ref>
*Anne Maria Pedersdatter, født 1840.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 7/2-1841: Anne Maria, født 21/12-1840, barn av Peder Larsen Guterud Skaraeie og Marte Sørensd. Konfirmasjon 14/10-1855: Anne Maria Pedersd. Skarra, født 21/12-1840, datter av Peder Larsen og Marthe Sørensd.</ref> Hun giftet seg i 1864 med Lars Christensen fra [[Våleneie (Eiker)|Våleneie]]<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 15/1-1864: Lars Christensen Waaleneie, 27 og Ane Marie Pedersd. Skarraeie, 22</ref> De bosatte seg på plassen [[Brattås (Eiker, Torberg)|Brattås]] under [[Torberg (Øvre Eiker)|Torberg]], <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091001465 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 3, liste 87]</ref> men emigrerte trolig seinere til Amerika.<ref>I morens dødsfallsmelding fra 1893 er Marthe, bosatt i Amerika, nevnt som eneste datter. Sannsynligvis er dette Anne Maria som er oppgitt med feil navn.</ref>
*Hans Petter Pedersen, født 1843.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 18/2-1844: Hans Petter, født 26/12-1843, barn av Peder Larsen Skaraeie R.51 og Marte Sørensd. Konfirmasjon 17/10-1858: Hans Peder Pedersen Skarra, født 26/12-1843, sønn av Peder Larsen Skarra R 51 og Marthe Sørensd.</ref> Han giftet seg i [[1866]] med Christiane Andersdatter fra [[Rakkestadeie (Eiker)|Rakkestadeie]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 5/1-1866 i Bakke kirke: Hans Peter Pedersen Skarraeie, 22 og Christiane Andersd. Rakstadeie, 22</ref>
*Hans Petter Pedersen, født 1843.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 18/2-1844: Hans Petter, født 26/12-1843, barn av Peder Larsen Skaraeie R.51 og Marte Sørensd. Konfirmasjon 17/10-1858: Hans Peder Pedersen Skarra, født 26/12-1843, sønn av Peder Larsen Skarra R 51 og Marthe Sørensd.</ref> Han giftet seg i [[1866]] med Christiane Andersdatter fra [[Rakkestadeie (Eiker)|Rakkestadeie]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 5/1-1866 i Bakke kirke: Hans Peter Pedersen Skarraeie, 22 og Christiane Andersd. Rakstadeie, 22</ref> De emigrerte til Amerika, der Hans Petter var bosatt da moren døde i 1893.


Av kirkebøkene går det fram at Peder og Marthe var husmenn under [[Nordre Skarra (Øvre Eiker)|Nordre Skarra]]. Dette stemmer overens med at de alt på denne tida bodde i Lonemarkaplassen.
Av kirkebøkene går det fram at Peder og Marthe var husmenn under [[Nordre Skarra (Øvre Eiker)|Nordre Skarra]]. Dette stemmer overens med at de alt på denne tida bodde i Lonemarkaplassen.
Linje 58: Linje 76:
Ved [[folketellingen 1891]], da Marthe Sørensdatter var 84 år gammel, er hun fortsatt oppført som «jordbrugerske» og «leilænding» under Skarra, og her går det fram at plassen lå under [[Nordre Skarra (Øvre Eiker, 54/3)|Nedre Skarra]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000329 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 6, liste 37]</ref> Hun var imidlertid ikke til stede da tellingen ble gjennomført. Antatt oppholdssted var Solberg, så sannsynligvis var hun på besøk hos sønnen Søren, som bodde på gården [[Solberg (Øvre Eiker, 87/5)|Solberg]]. Derimot var tre voksne personer til stede på plassen - snekkeren Ingebret Andersen, samt Kristiane Larsdatter - som nå var blitt 26 år gammel - og hennes mann Hans Olsen, som var skogsarbeider.  
Ved [[folketellingen 1891]], da Marthe Sørensdatter var 84 år gammel, er hun fortsatt oppført som «jordbrugerske» og «leilænding» under Skarra, og her går det fram at plassen lå under [[Nordre Skarra (Øvre Eiker, 54/3)|Nedre Skarra]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000329 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 6, liste 37]</ref> Hun var imidlertid ikke til stede da tellingen ble gjennomført. Antatt oppholdssted var Solberg, så sannsynligvis var hun på besøk hos sønnen Søren, som bodde på gården [[Solberg (Øvre Eiker, 87/5)|Solberg]]. Derimot var tre voksne personer til stede på plassen - snekkeren Ingebret Andersen, samt Kristiane Larsdatter - som nå var blitt 26 år gammel - og hennes mann Hans Olsen, som var skogsarbeider.  


Marthe Dorthea Sørensdatter Larsen døde på Skarraeie i [[1893]].<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger.</ref>
Marthe Dorthea Sørensdatter Larsen døde på Skarraeie i [[1893]]. Det var leieboeren, Ingebret Andersen, som meldte ifra om dødsfallet. Fire av barna var oppført som arvinger. To av sønnene - Lars og Hans Petter - var fortsatt i live, men bodde var i Amerika. Datteren Martha hadde også emigrert, men hun var død og etterlot seg to barn. Sønnen Søren var også død, og han etterlot seg elleve barn. Av dem bodde tre i Amerika, fire i Drammen og fire på Eiker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk10081211151143 SAKO, Eiker lensmannskontor, H/Ha/L0003: Dødsfallsprotokoll, 1879-1894]</ref>


===Ca.1899-ca.1923: Anton Evensen og Annette Borgersdatter===
===Ca.1899-ca.1923: Anton Evensen og Annette Borgersdatter===
[[Fil:Lonemarka (be-2016-09-09 - DSCN3725).JPG|miniatyr|Våningshuset sett fra nordvest.]]
[[Fil:Lonemarka (be-2016-09-09 - DSCN3725).JPG|miniatyr|Våningshuset sett fra nordvest.]]
Mot slutten av 1900-tallet bosatte skogsarbeideren Anton Evensen og hans kone Anette Borgersdatter seg i Lonemarka.
Mot slutten av 1800-tallet bosatte skogsarbeideren Anton Evensen og hans kone Anette Borgersdatter seg i Lonemarka.


[[Anton Evensen (1866-1949)|Anton Evensen]] var sønn av Even Olsen og Mari Olsdatter på Skjølsetra, og han bodde fortsatt på [[Skjølseie (Eiker)|Skjølseie]] i [[1892]], da han giftet seg med Anette Borgersdatter Lunde.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000378913 Ministerialbok for Eiker. Vielse 30/10-1892]</ref> Hun var datter av [[Borger Thorsen Lunde]], som eide småbruket [[Eikhaugen (Øvre Eiker, 45/9)|Eikhaugen]] under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker)|Lunde]], også kalt «Tøllerlund». Antakelig bodde de der som nygifte, for de eldste barna er oppført med Lunde som fødested når de blir døpt. Anton var da cellulosearbeider, men fra midten av 1890-tallet var han «dagarbeider», og fra og med 1899 bodde de i Lonemarka. I [[folketellingen 1900]] er Anton oppført som ''«Bruger af Husmandsplads m j og Dagarbeider i Tømmerskogen»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037119002121 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 1, liste 46]</ref> og ved [[folketellingen 1910]] som ''«husmand, gaardsarbeide, dagarbeider borte»''. Annette var sysselsatt med ''«Husgjerning og Fjøsstell»'', så de hadde antakelig husdyr på plassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473004205 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 10, liste 23: Lonemarken]</ref>
[[Anton Evensen (1866-1949)|Anton Evensen]] var sønn av Even Olsen og Mari Olsdatter på Skjølsetra, og han bodde fortsatt på [[Skjølseie (Eiker)|Skjølseie]] i [[1892]], da han giftet seg med Anette Borgersdatter Lunde.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000378913 Ministerialbok for Eiker. Vielse 30/10-1892]</ref> Hun var datter av [[Borger Thorsen Lunde]], som eide småbruket [[Eikhaugen (Øvre Eiker, 45/9)|Eikhaugen]] under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker)|Lunde]], også kalt «Tøllerlund». Antakelig bodde de der som nygifte, for de eldste barna er oppført med Lunde som fødested når de blir døpt. Anton var da cellulosearbeider, men fra midten av 1890-tallet var han «dagarbeider», og fra og med 1899 bodde de i Lonemarka. I [[folketellingen 1900]] er Anton oppført som ''«Bruger af Husmandsplads m j og Dagarbeider i Tømmerskogen»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037119002121 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 1, liste 46]</ref> og ved [[folketellingen 1910]] som ''«husmand, gaardsarbeide, dagarbeider borte»''. Annette var sysselsatt med ''«Husgjerning og Fjøsstell»'', så de hadde antakelig husdyr på plassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473004205 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 10, liste 23: Lonemarken]</ref>
Linje 82: Linje 100:
</ref> Det er imidlertid mulig at de bosatte seg der noen år tidligere, siden sønnen Borgar døde på Setersberg da han var 17 år gammel, i 1923.
</ref> Det er imidlertid mulig at de bosatte seg der noen år tidligere, siden sønnen Borgar døde på Setersberg da han var 17 år gammel, i 1923.


===Ca.1926- : Martinius Løff===
===Ca.1936- : Martinius Løff===
[[Fil:Lonemarka 1940 (sf2646).jpg|miniatyr|Martinius Løff utenfor boligen sin i juni 1940 sammen med to unge turgåere - Gunnar Fosen til venstre og Sveinung Lilleås til høyre.]]
[[Fil:Lonemarka 1940 (sf2646).jpg|miniatyr|Martinius Løff utenfor boligen sin i juni 1940 sammen med to unge turgåere - Gunnar Fosen til venstre og Sveinung Lilleås til høyre.]]
[[Fredrik Martinius Løff (1889-1970)|Martinius Løff]] ble den siste fastboende i Lonemarka. Han var født i [[1889]] og var sønn av den svenskfødte [[Gustav Nilsen Løff (1844-1912)|Gustav Nilsen Løff]] og [[Grete Andrine Olsdatter (1853-1930)|Andrine Olsdatter]], som hadde vokst opp på [[ien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)|Kolbergsetra]]. Hennes farfar var for øvrig bror av både Anne Larsdatter og Peder Larsen, som hadde bodd i Lonemarka på første halvdel av [[1800-tallet]].
[[Fredrik Martinius Løff (1889-1970)|Martinius Løff]] ble den siste fastboende i Lonemarka. Han var født i [[1889]] og var sønn av den svenskfødte [[Gustav Nilsen Løff (1844-1912)|Gustav Nilsen Løff]] og [[Grete Andrine Olsdatter (1853-1930)|Andrine Olsdatter]], som hadde vokst opp på [[Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)|Kolbergsetra]]. Hennes farfar var for øvrig bror av både Anne Larsdatter og Peder Larsen, som hadde bodd i Lonemarka på første halvdel av [[1800-tallet]].


Martinius hadde vokst opp på ulike husmannsplasser, deriblant [[Liverudeie (Eiker)|Liverudeie]] på [[Fiskum]]
Martinius hadde vokst opp på ulike husmannsplasser, deriblant [[Liverudeie (Eiker)|Liverudeie]] på [[Fiskum]]
Linje 90: Linje 108:
<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037125000300 Folketellingen 1900. Flesberg herred - krets 12, liste 10: Dalen]</ref> Seinere var han skogsarbeider og tjenestegutt på [[Tobias-Ås (Øvre Eiker)|Tobias-Ås]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036473004566 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 11, liste 7]</ref> men bodde seinere sammen med moren, som ble enke i [[1912]], på [[Spærensetra (Eiker)|Spærensetra]].<ref>Søbstad, s.147</ref>  
<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037125000300 Folketellingen 1900. Flesberg herred - krets 12, liste 10: Dalen]</ref> Seinere var han skogsarbeider og tjenestegutt på [[Tobias-Ås (Øvre Eiker)|Tobias-Ås]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036473004566 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 11, liste 7]</ref> men bodde seinere sammen med moren, som ble enke i [[1912]], på [[Spærensetra (Eiker)|Spærensetra]].<ref>Søbstad, s.147</ref>  
[[Fil:Martinius Løff i Lonemarka (sf2764).jpg|miniatyr|Martinius Løff utenfor stua i Lonemarka.]]
[[Fil:Martinius Løff i Lonemarka (sf2764).jpg|miniatyr|Martinius Løff utenfor stua i Lonemarka.]]
Det skal ha vært i [[1926]], etter at stua på [[Spærensetra (Eiker)|Spærensetra]] hadde brent, at Martinius Løff bosatte seg i Lonemarka. Her bodde han alene i mer enn 30 år, som en av de siste husmennene på [[Eiker]]. Han hadde ikke noe fast arbeid, men handlet øl og mineralvann i [[Vestfossen]] som han solgte til forbipasserende. Plassen, som han døpte «Solstua», ble et populært samlingssted for turgåere både sommer og vinter.
Det skal ha vært i [[1936]] at Martinius Løff bosatte seg i Lonemarka. Her bodde han alene de neste 25 årene, som en av de siste husmennene på [[Eiker]]. Han hadde ikke noe fast arbeid, men handlet øl og mineralvann i [[Vestfossen]] som han solgte til forbipasserende. Plassen, som han døpte «Solstua», ble et populært samlingssted for turgåere både sommer og vinter.
 
På sine eldre dager giftet Martinius seg med Mina Ottilie Larsen fra Mjøndalen.<ref>https://www.nb.no/items/de410512bf68f9c370854334d5abc7ae?page=3 Drammens Tidende 21/9-1948]</ref> De ble viet i oktober 1948, da han var 57 og hun 64.  


slutten av [[1950-tallet]] flyttet Martinius til [[Vestfossen]], der han bodde sine siste leveår og døde i [[1970]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001822505 Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall 1951-2014: Dødsfall 19/11-1970]</ref>
begynnelsen av [[1960-tallet]] flyttet Martinius til [[Vestfossen]], der han bodde sine siste leveår og døde i [[1970]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001822505 Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall 1951-2014: Dødsfall 19/11-1970]</ref>
<br>
<br>
<br>
<br>
Linje 103: Linje 123:


[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]{{bm}}