Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Lorentz Henrik Müller Segelcke (1829–1910) (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 18:29
, 7 mars{{bm}}
(→Ettermæle: setter inn gravminnebilde) |
({{bm}}) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Generaldirektør Lorentz Henrik Müller Segelcke.jpg|Lorentz Henrik Müller Segelcke.|Ukjent/Oslo Museum}} | |||
'''[[Lorentz Henrik Müller Segelcke (1829–1910)|Lorentz Henrik Müller Segelcke]]''' (født 14. november 1829, død 25. oktober 1910 på [[Strømmen]]) var ingeniøroffiser og jernbaneadministrator. Han var den første generaldirektør for [[Norges Statsbaner]] og var også statsråd i rundt fem år. | '''[[Lorentz Henrik Müller Segelcke (1829–1910)|Lorentz Henrik Müller Segelcke]]''' (født 14. november 1829, død 25. oktober 1910 på [[Strømmen]]) var ingeniøroffiser og jernbaneadministrator. Han var den første generaldirektør for [[Norges Statsbaner]] og var også statsråd i rundt fem år. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Lorentz Henrik Müller Segelcke var sønn av forvalter ved Bærums Verk, premierløytnant [[Christen Arentz Segelcke (1801–1837)|Christen Arentz Segelcke]] (1801-1837) og Sofie Teresia Bonnevie (1810–1896). Han ble gift i 1855 i Kongsberg med sin tremenning Christine Augusta Bonnevie (1833–1927). Sønnen [[Christen Arentz Segelcke]] (1858–1946) var ingeniør og medgrunnlegger av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | Lorentz Henrik Müller Segelcke var sønn av forvalter ved Bærums Verk, premierløytnant [[Christen Arentz Segelcke (1801–1837)|Christen Arentz Segelcke]] (1801-1837) og [[Sofie Teresia Bonnevie (1810–1896)|Sofie Teresia Bonnevie]] (1810–1896). Han ble gift i 1855 i Kongsberg med sin tremenning [[Christine Augusta Bonnevie (1833–1927)|Christine Augusta Bonnevie]] (1833–1927). Sønnen [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen Arentz Segelcke]] (1858–1946) var ingeniør og medgrunnlegger av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | ||
Segelcke var svoger til kunstmaler [[Mathilde Dietrichson]] (1837–1921) og skolemann og politiker [[Jacob Aall Bonnevie (1838–1904)|Jacob Aall Bonnevie]] (1838–1904), svigerfar til tollembetsmann, forretningsmann og kunstsamler [[Iver Munthe Daae]] (1845–1924) og filleonkel (fars fetter) til offiser og billedkunstner [[Severin Segelcke]] (1867–1940). | Segelcke var svoger til kunstmaler [[Mathilde Dietrichson]] (1837–1921) og skolemann og politiker [[Jacob Aall Bonnevie (1838–1904)|Jacob Aall Bonnevie]] (1838–1904), svigerfar til tollembetsmann, forretningsmann og kunstsamler [[Iver Munthe Daae]] (1845–1924) og filleonkel (fars fetter) til offiser og billedkunstner [[Severin Segelcke]] (1867–1940). | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
Lorentz Henrik Müller Segelckes far døde tidlig. Moren giftet seg på nytt med byfogd Nils Andreas Thrap i Christiania, der han vokste opp med søsken og halvsøsken. | Lorentz Henrik Müller Segelckes far døde tidlig. Moren giftet seg på nytt med byfogd Nils Andreas Thrap i Christiania, der han vokste opp med søsken og halvsøsken. | ||
Segelcke gikk på [[Krigsskolen]] 1845–1848 og deretter 1849–1852 på [[Den militære | Segelcke gikk på [[Krigsskolen]] 1845–1848 og deretter 1849–1852 på [[Den militære Høyskole]]. Han ble sekondløytnant i 1849 ved 2. Akershusiske infanteribrigade og i 1853 i Ingeniørbrigaden. I 1855 ble Segelcke assistent hos vei-, vann- og broleggingsinspektør Johs. B. Klingenberg i Christiania kommune, men fortsatte likevel parallellt sin militære karriere. Han ble i 1868 premierløytnant, i 1870 stabskaptein, i 1872 oberst i hæren og i 1880 kaptein i Ingeniørbrigaden. Han fikk avskjed i nåde fra militærtjenesten i 1893. | ||
1856-1857 oppholdt Segelcke seg i utlandet for å studere bygging av jernbaner. Etter hjemkomsten ble han ansatt som ingeniør ved [[Kongsvingerbanen]]s anlegg, hvor han var til 1862. Mellom 1862 og 1872 var han lærer på Den militære | 1856-1857 oppholdt Segelcke seg i utlandet for å studere bygging av jernbaner. Etter hjemkomsten ble han ansatt som ingeniør ved [[Kongsvingerbanen]]s anlegg, hvor han var til 1862. Mellom 1862 og 1872 var han lærer på Den militære Høyskole og 1863–1866 også på Krigsskolen. Han underviste blant annet i bygningsteknologi, fortifikasjoner og fortifikasjonstegning. Han var deretter revisor ved jernbaneanleggene 1866–1869 og teknisk revisor og assistent i Marine- og Postdepartementet 1869–1872. | ||
I 1872 ble Segelcke krigsminister i Armédepartementet, en post han hadde i fem år, avbrutt i 1874–1875 av et opphold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. | I 1872 ble Segelcke krigsminister i Armédepartementet, en post han hadde i fem år, avbrutt i 1874–1875 av et opphold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
{{thumb|Familiegravminne Lorentz Henrik Müller Segelcke.jpg|Lorentz Henrik Müller Segelcke er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | {{thumb|Familiegravminne Lorentz Henrik Müller Segelcke.jpg|Lorentz Henrik Müller Segelcke er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | ||
I et minneord over Lorentz Henrik Müller Segelcke trykket i [[Morgenbladet]] 25. oktober 1910 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag): | I et minneord over Lorentz Henrik Müller Segelcke, trykket i [[Morgenbladet]] 25. oktober 1910 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Det var efter en lang og ærefuld Embedskarriere, at Segelcke i 1899 trak sig tilbake fra sin Stilling. I mere end 20 Aar hadde han da staat som Leder av vort Jernbanevæsen. Det var en Tid, rik paa Utvikling og store Fremskridt, og Segelcke øvet ofte avgjørende Indflydelse paa Begivenheternes Gang. Ved hans Avskjed erkjendtes det fra alle Hold, at han hadde nedlagt en betydelig Sum av frugtbart Arbeide i Statens Tjeneste, og som et sjeldent ydre Udmerkelsestegn mottok han Kongens ofisielle Tak. ... Personlig var Segelcke en fin, stille Mand, med en aldrig svigtende Takt i ydre Fremtræden og av et altid velvillig Tænkeset - en Embedsmandstype, som ikke længre er dagligdags.}} | {{sitat|Det var efter en lang og ærefuld Embedskarriere, at Segelcke i 1899 trak sig tilbake fra sin Stilling. I mere end 20 Aar hadde han da staat som Leder av vort Jernbanevæsen. Det var en Tid, rik paa Utvikling og store Fremskridt, og Segelcke øvet ofte avgjørende Indflydelse paa Begivenheternes Gang. Ved hans Avskjed erkjendtes det fra alle Hold, at han hadde nedlagt en betydelig Sum av frugtbart Arbeide i Statens Tjeneste, og som et sjeldent ydre Udmerkelsestegn mottok han Kongens ofisielle Tak. ... Personlig var Segelcke en fin, stille Mand, med en aldrig svigtende Takt i ydre Fremtræden og av et altid velvillig Tænkeset - en Embedsmandstype, som ikke længre er dagligdags.}} | ||
| Linje 33: | Linje 34: | ||
*{{Hbr1-1|pf01053257046473|Lorents Segelcke}}. | *{{Hbr1-1|pf01053257046473|Lorents Segelcke}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Segelcke,Lorentz}} | {{DEFAULTSORT:Segelcke, Lorentz}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1892]] | [[Kategori:Fødsler i 1892]] | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Jernbanefolk]] | |||
{{bm}} | |||