Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 189
redigeringer
(Ny side: {{Under arbeid}} thumb|<small>Skisse over Lotkverna, utførst av Tor Einbu.</small> '''Lorkverna''' er eit kulturminne og kulturvernanlegg restaurert og r...) |
(vidareutvikla) |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
===Driftstida=== | ===Driftstida=== | ||
Den nåverande Lorkverna er bygd på same staden som det låg ei større [[kvern]] eller bygdemølle. Ho er dokumentert attende til midten av | Den nåverande Lorkverna er bygd på same staden som det låg ei større [[kvern]] eller bygdemølle. Ho er dokumentert attende til midten av 1749-talet, da [[Tynnøl (Lesja)|Systugu Tynnøl]] hadde lott i ei kvern i Lora. Sjølv om det altså er nærare 10 km unna, syner det kor viktig det var å ha tilgang til kvern med sikkert vatn året rundt. Dei mange bekkekvernene kunne nok berre brukast om våren og hausten, sjeldan om vinteren. Ved Lora var det sikker vassføring året rundt. | ||
Den første møllaren ein veit om var Håken Håkenss. frå Systugu Tordhol (1824-1922). | |||
Fordi mølla låg såpass langt frå den faste busetnaden hadde møllaren ei stugu der han kunne overnatte, og i periodar hadde han òg familien med hit. | Fordi mølla låg såpass langt frå den faste busetnaden hadde møllaren ei stugu der han kunne overnatte, og i periodar hadde han òg familien med hit. | ||
I tillegg stod det stall med plass til fire hestar på Lorkverna. Her kunne køyrarane overnatte på hemsen. Det har òg stått ei vadmelsstampe på staden. | I tillegg stod det stall med plass til fire hestar på Lorkverna. Her kunne køyrarane overnatte på hemsen. Det har òg stått ei vadmelsstampe og ei tørkestugu på staden. | ||
Kverna og stampa vart drive med vatn frå eit kanalsystem med inntak ca. 200 lenger opp i hovudelva, regulert ved ein nåledam (sjå skissa). Kverna vart ombygd til møllebruk kring 1920, ved at det vart innsett to sett støypte kvernsteinar og turbinhjul i staden for den gamle kvernkallen. Mølla var i ordinær drift til 1942, da ho vart stengt av okkupasjonsmakta. | |||
Men det er nemnt ei kvern i Lora alt i eit såkalla [[diplom]] frå 1326, og mykje tyder på at det har vore kontinuerleg utnytting av vasskrafta på staden i mange hundre år. | |||
===Restaureringsarbeidet=== | ===Restaureringsarbeidet=== | ||
Da restaureringsarbeidet starta i 2000 stod huset til møllaren utan tak, og det var berre tufter etter kverna, stallen og stampa. | Da restaureringsarbeidet starta i 2000 stod huset til møllaren utan tak, og det var berre tufter etter kverna, stallen, tørstugu og stampa. Det første som vart gjort var å bygge veg, for den gamle vegen som gjekk langs hovudelva var mykje øydelagt av vårflaumane. Det første huset som kom opp var ein utedo, så i 2001 vart stallen rekonstruert med gamalt tømmer som vart gjeve av bygdefolk. Parallelt vart det - med løyve frå Vassdragsvesenet - bygd opp falumvern mot elva, og i 2003 vart så kvernstugu rekonstruert. Her var ein del av tømmeret såpass at det kunne brukast opp att. | ||
I 2004 vart så sjølve kverna rekonstruert, med loft, gangbru og turbinhus med turbin og reimskive. All material i huset er nytt. Siste byggetrinnet før opninga var i 2005, da vart vegen utbetra, kverndammen reinska opp med ei lita gravemaskin og vasstilførselen til mølla gjort ferdig. | |||
Anlegget var så offisielt opna av ordførar Per Dag Hole 3. september 2005, med over 100 gjestar til stades. | |||
===Jernblestring=== | ===Jernblestring=== | ||
Linje 29: | Linje 37: | ||
Husa på Lorkverna står opne for fritt bruk. | Husa på Lorkverna står opne for fritt bruk. | ||
===Kjelder=== | |||
* Brosjyre 2012 på [http://lesjahistorielag.no/wp-content/uploads/2012/02/Lorkverne-vers-3.pdf heimesida til historielaget] | |||
* Om kverna i 1326 i [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1291&s=n&str= i Diplomataricum Norwegicum bd II s. 135] | |||
* Hole, Odd Reidar og [[Bruker:Tor Einbu|Tor Einbu]] 2005: Lorkvenne, ein historikk. I [[Årsskrift for Lesja historielag]] s. 107-110. | |||
* Hole, Odd Reidar 2005: Dugnadsarbeidet ved Lorkvenne 2000-2005. I [[Årsskrift for Lesja historielag]] s. 111-116. | |||
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1992: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd 2. Gards- og slektshistorie for nørdre del av Lesja hovudsokn'' Systugu Tordhol s. 372, Systugu Tynnøl s. 589. |