Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Losby Bruk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
lenkefiks, til konsern - kan være den bør gå til skoger. Noen sikrere?
m (lenke til foreldreløs side) |
m (lenkefiks, til konsern - kan være den bør gå til skoger. Noen sikrere?) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på | <onlyinclude>{{thumb høyre|Losby Bruk hovedbygningen.jpg|Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).|[[Akershusmuseet]]}} | ||
'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell (1815–1892)|Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i [[Rælingen]], og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.</onlyinclude> | |||
== Eiendomsforhold == | == Eiendomsforhold == | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
Eierforholdene på Losby Brug, som det først ble kalt, vekslet mye de første åra etter 1855, men i 1871 ble det stabilitet da grosserer og konsul [[Lorentz Jacob Meyer]] (1814–1888) fikk skjøte. Svigersønnen [[Hakon Cæsar Boeck]] (1832–1898), gift med Meyers datter Ingeborg Sophie, ble i [[1891]] eneeier, og han ble i [[1898]] etterfulgt av sønnen [[Lorenz Meyer Boeck]] (1866–1936). Sistnevnte flyttet i [[1893]] til Losby sammen med hustruen Kathrine, født Brinch, og dermed ble Losby fast bebodd. De foregående generasjonene hadde stort sett brukt Losby som sommerhus og landsted. Lorenz Meyer Boeck markerte seg i det politiske liv ved å være den ene av Lørenskogs to representanter i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]s formannskap 1902–1904, og da Lørenskog ble egen kommune, var han bygdas første ordfører 1908–1910. Han var også ordfører 1914–1916, og han engasjerte seg i andre sammenhenger. | Eierforholdene på Losby Brug, som det først ble kalt, vekslet mye de første åra etter 1855, men i 1871 ble det stabilitet da grosserer og konsul [[Lorentz Jacob Meyer]] (1814–1888) fikk skjøte. Svigersønnen [[Hakon Cæsar Boeck]] (1832–1898), gift med Meyers datter Ingeborg Sophie, ble i [[1891]] eneeier, og han ble i [[1898]] etterfulgt av sønnen [[Lorenz Meyer Boeck]] (1866–1936). Sistnevnte flyttet i [[1893]] til Losby sammen med hustruen Kathrine, født Brinch, og dermed ble Losby fast bebodd. De foregående generasjonene hadde stort sett brukt Losby som sommerhus og landsted. Lorenz Meyer Boeck markerte seg i det politiske liv ved å være den ene av Lørenskogs to representanter i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]s formannskap 1902–1904, og da Lørenskog ble egen kommune, var han bygdas første ordfører 1908–1910. Han var også ordfører 1914–1916, og han engasjerte seg i andre sammenhenger. | ||
== Losby | == Losby Bruk under Lorenz Meyer Boeck == | ||
{{thumb høyre|Refsnes Gods Jeløya Moss år 2000.JPG| Refsnes gods på Jeløya. Fra ca. 1920 bodde ekteparet Boeck her om sommeren.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2000)}} | |||
De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben. | De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
== Paternalisme og konservatisme == | == Paternalisme og konservatisme == | ||
Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både skole og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858. | Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både [[Losby_Bruks_skole|skole]] og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858. | ||
Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[ | Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten ved [[Østmorksaga]] fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[Borregaard (konsern)|Borregaard]] som tok imot tømmeret fra Losby. Fra [[1956]] ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering. | ||
== Fra Losby Bruk til Losby Gods == | == Fra Losby Bruk til Losby Gods == | ||
Kathrine Boeck døde nyttårsaften [[1958]]. Ekteparet Boeck fikk ingen barn som vokste opp, og Losby gikk over til ei gruppe på 18 slektninger som dannet sameiet IS Losby Bruk og satte i gang med modernisering av jordbruket og skogbruket. Moderniseringen medførte at arbeidsstokken ble halvert, og i denne perioden forfalt bygningene og tunet på Losby. Tidlig i [[1980-åra]] viste det seg likevel at driften ikke var lønnsom nok, og både jordbruk og husdyrhold ble nedlagt mens skogsdriften ble satt ut. I [[1992]] overtok Norskog det administrative ansvaret for skogsdriften. Godsbygningene og arealet omkring har, etter en prosess som startet i [[1985]], blitt skilt fra – se [[Losby Gods]]. | Kathrine Boeck døde nyttårsaften [[1958]]. Ekteparet Boeck fikk ingen barn som vokste opp, og Losby gikk over til ei gruppe på 18 slektninger som dannet sameiet IS Losby Bruk og satte i gang med modernisering av jordbruket og skogbruket. Moderniseringen medførte at arbeidsstokken ble halvert, og i denne perioden forfalt bygningene og tunet på Losby. Tidlig i [[1980-åra]] viste det seg likevel at driften ikke var lønnsom nok, og både jordbruk og husdyrhold ble nedlagt mens skogsdriften ble satt ut. I [[1992]] overtok Norskog det administrative ansvaret for skogsdriften. Godsbygningene og arealet omkring har, etter en prosess som startet i [[1985]], blitt skilt fra – se [[Losby Gods]]. | ||
Den frivillige interesseorganisasjonen [[Venner av | Den frivillige interesseorganisasjonen [[Venner av Losby]] ble stiftet i 1984 i [[Lørenskog]]. Foreningen hadde som formål å fremme kulturinteresser i [[Losby]] gjennom aktiviteter i hovedbygningen på Losby Bruk | ||
{{Lørenskog leksikon}} | {{Lørenskog leksikon}} | ||
[[Kategori: | [[kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Lørenskog kommune]] | |||
[[Kategori:Losby]] | [[Kategori:Losby]] | ||
[[Kategori:Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
[[Kategori:Teglverk]] | [[Kategori:Teglverk]] | ||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1855]] | [[Kategori:Etableringer i 1855]] | ||
{{F2}} | |||