Louise Lysgaard (1843–1917): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011022205124 0327 1.jpg|Louise Lysgaard vokste opp på Svennes på Biri. Fra ''Biri-Snertingdal bygdebok'', utgitt 1951.}} | {{thumb|No-nb digibok 2011022205124 0327 1.jpg|Louise Lysgaard vokste opp på Svennes på Biri. Fra ''Biri-Snertingdal bygdebok'', utgitt 1951.}} | ||
Hun ble den 21. april 1843 døpt Anna Louise Keilhau Lysgaard i [[Biri kirke]];<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070201640086|SAH, Biri prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1843-1854, s. 4}}.</ref> mellomnavnet kom trolig fra geologen [[Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858)]] som var født på Biri. Louise Lysgaard kom fra et velstående hjem. Da hun var fem år gammel ble faren ordfører i Biri, og i 1857 ble han stortingsrepresentant. Han drev forskjellig forretningsvirksomhet, og særlig lønnsomt ble hans engasjement i [[Strand Brenneri]] på [[Moelv]] fra 1846. Året før hadde hjemmebrenning blitt forbudt, og brenneridrift var dermed en vekstbransje. I 1850-åra ble det dårligere tider, og i 1860 endte det med konkurs. Faren måtte finne seg en jobb, og i 1865 finner vi ham som tolbetjent i Skien. Louise, i [[folketellinga 1865|folketellinga]] oppført som Anna, ble også med dit.<ref>{{folketelling|pf01038129002885|Anna Lysgaard|1865|Skien prestegjeld}}.</ref> | Hun ble den 21. april 1843 døpt Anna Louise Keilhau Lysgaard i [[Biri kirke]];<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070201640086|SAH, Biri prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1843-1854, s. 4}}.</ref> mellomnavnet kom trolig fra geologen [[Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858)|Baltazar Mathias Keilhau]] som var født på Biri. Louise Lysgaard kom fra et velstående hjem. Da hun var fem år gammel ble faren ordfører i Biri, og i 1857 ble han stortingsrepresentant. Han drev forskjellig forretningsvirksomhet, og særlig lønnsomt ble hans engasjement i [[Strand Brenneri]] på [[Moelv]] fra 1846. Året før hadde hjemmebrenning blitt forbudt, og brenneridrift var dermed en vekstbransje. I 1850-åra ble det dårligere tider, og i 1860 endte det med konkurs. Faren måtte finne seg en jobb, og i 1865 finner vi ham som tolbetjent i Skien. Louise, i [[folketellinga 1865|folketellinga]] oppført som Anna, ble også med dit.<ref>{{folketelling|pf01038129002885|Anna Lysgaard|1865|Skien prestegjeld}}.</ref> | ||
Første gang vi hører om henne i forbindelse med telekommunikasjon er i 1880. Da var hun telegrafbestyrer på [[Borøya (Tvedestrand)|Borøya]] i [[Tvedestrand kommune|Tvedestrand]]. En artikkel i ''Stavanger Amtstidende'' forteller at hun året før fant opp en «eiendommelig Skuremaskine», og at hun så hadde konstruert et apparat der man kunne koble sammen telefonlinjer uten menneskelig assistanse, og uten å gå gjennom hovedsentralen. Dette var et stort framskritt, og hun søkte patent på apparatet. Det må nevnes at den første telefonsamtalen i Norge fant sted bare fire år tidligere i [[Ålesund]], og da med direktelinje. Første samtale gjennom sentral fant sted i 1880, så allerede samme år som sentralene kom hadde hun klart å forbedre dem.<ref>«Ny Telefonopfindelse» i ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' 1880-09-25. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18800925_40_224_1}}.</ref> Året etter ble det meldt at hennes apparat var utstilt i Paris.<ref>«Fra Besøg i den elektriske UIdstilling i Paris» i ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' 1881-09-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18810923_4_221_1}}.</ref> | Første gang vi hører om henne i forbindelse med telekommunikasjon er i 1880. Da var hun telegrafbestyrer på [[Borøya (Tvedestrand)|Borøya]] i [[Tvedestrand kommune|Tvedestrand]]. En artikkel i ''Stavanger Amtstidende'' forteller at hun året før fant opp en «eiendommelig Skuremaskine», og at hun så hadde konstruert et apparat der man kunne koble sammen telefonlinjer uten menneskelig assistanse, og uten å gå gjennom hovedsentralen. Dette var et stort framskritt, og hun søkte patent på apparatet. Det må nevnes at den første telefonsamtalen i Norge fant sted bare fire år tidligere i [[Ålesund]], og da med direktelinje. Første samtale gjennom sentral fant sted i 1880, så allerede samme år som sentralene kom hadde hun klart å forbedre dem.<ref>«Ny Telefonopfindelse» i ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' 1880-09-25. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18800925_40_224_1}}.</ref> Året etter ble det meldt at hennes apparat var utstilt i Paris.<ref>«Fra Besøg i den elektriske UIdstilling i Paris» i ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' 1881-09-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18810923_4_221_1}}.</ref> | ||